Vi eier eiendommen og ønsker utvikling av den. De tilliggende klosterruinene og et meget sentralt og synlig byrom som har stått til forfall i lang tid, nettopp pga. fravær av kommunal handling. Samtidig er vi åpne for at kommunen kan få kjøpe eiendommen og oppfylle alle visjoner man måtte ønske, dersom det er vilje og evne til det. Per dags dato har vi ikke hørt noe fra kommunen om dette overhodet.

Byråden skriver at vi var klar over at bygningene var regulert til rivning da vi kjøpte. Hun viser til at Sølvvarefabrikken har vært regulert revet siden 1989. Det er ikke presist, all den tid reguleringsplanen fra 1968 forutsatte rivning, men som alle seinere planer at driften var tillatt likevel. Det har altså vært drift i bygningene i hele 50 år på tross av reguleringsstatus. Kommunen fikk refs fra Sivilombudsmannen i 2003 for at ingenting skjedde. Etter dette startet kommunen i 2008 et planarbeid med 3 alternativer til bruk av eiendommen. Arbeidet ble ikke konkludert.

I denne situasjonen undersøkte de seinere eierne i 2015 hva som egentlig gjaldt for eiendommen, før kjøpet. Det ble gjennomført forhåndskonferanse med kommunen 14.10.15. Det ble holdt møte med plansjef Svanes 25.11.15. Planetaten uttrykte støtte til utviklingsplanene og lovet å avslutte sitt pågående planarbeid som gikk i retning av fornyet rivningsregulering. Deretter gjennomførte vi kjøpet av selskapet som eide eiendommen. Planetaten avsluttet det kommunale planarbeidet 19.01.16 da de konstaterte at vårt planforslag var satt i gang.

Det er altså ikke snakk om spekulanter med håp om å «kuppe kommunen», slik byråden synes å antyde, og som antydes i kommentarfelt og sosiale medier av hennes tidligere og nåværende politiske rådgivere. Politisk rådgiver frem til 15.08.18, Peter Hatlebakk, skrev 08.11.18 på åpen facebookprofil: «De private grunneierne vil omregulere en viktig del av Bergen sentrum fra fellesareal til private boliger, og stille Nonneseterruinen – som huset de kloke kvinnene som skrev landets eldste lover og drev vårt første sykehus – i skyggen i enda en generasjon.»

Dette er feil. Han må vite at planforslaget går ut på å endre til næring og kontor, ikke bolig. Han må også vite at planen ikke går ut på å fortsette kommunens langvarige «stilling av ruinene i skyggen», men å åpne passasjene, ruste ruinene opp, og gjøre dem tilgjengelige. Det er overraskende at byråden hevder at det ikke var behov for ekstra ryggdekning fordi dét «finnes i gjeldende reguleringsplan fra 1989». Dersom dette var riktig, står det i et underlig lys at byråden brukte 22 måneder fra ferdig klarert planforslag kom til byrådsavdelingen og frem til innstillingen (om avslag) ble oversendt byrådet 16.10.18.

Det BT hevdet utgjorde ekstra ryggdekning for byrådens innstilling var et møte 16.08.18. Byråden bruker i innstillingen møtet som et helt sentralt element i saksbehandlingen, sitat: «Synspunkt fra kulturminnefaglig hold er i saken supplert i etterkant av opprinnelig høring i 2016 gjennom et møte hos byråden 16.08.2018, se vedlegg.»

Notatet fra møtet som i BT er omtalt som «skjult» er datert 11.10.18, nesten 2 måneder seinere. Det er i seg selv underlig, og vi har ikke fått svar på hvorfor notatet måtte utarbeides da og først de siste dagene før den endelige byrådsbehandlingen. Notatet ble heller ikke sendt til møtedeltakerne. At byråden ved det hun kaller en inkurie ikke førte møtet opp i kalenderen, er det minste problemet. Alle møtedeltakerne var byrådens kolleger i Middelalderklyngen, utenom Fortidsminneforeningens nasjonale eiendomssjef Merete Winness. Foreningen sier til BT 3.12.18 at de ikke selv var klar over at de var listet opp som støttespiller til byrådens plan og heller ikke at møtet «var del av en saksbehandling».

I det eneste møtet vi eiere fikk med byråden i den lange tiden, den 16.05.18, opplyste byråden «ho skulle ha fleire møte med andre interesser i saka, men ville ikkje opplysa kven dette var», slik det går frem av referatet som ble oversendt byråden samme dag. Det viste seg at dette var møtet med Middelalderklyngen og Fortidsminneforeningen. Når byråden samtidig overfor bystyret unnlot fullstendig å nevne Riksantikvarens vedtak om å støtte planforslaget og godkjenne det etter kulturminneloven, synes møtet å ha vært viktig for byrådens innstilling.

Byråden skriver at Statens vegvesen er svært kritisk til planforslaget. Men det byråden utelater er konklusjonene i veivesenets brev, fra 04.10.16: «Statens vegvesen deltok i drøftinger om dette sist i styringsgruppen for Bergensprogrammet. Vi har primært ønsket at gjeldende plan blir gjennomført, men sluttet oss i dette møtet til konklusjon om at bygningene ikke lenger forutsettes revet. [ ...] Med bakgrunn i de siste drøftingene i styringsgruppen for Bergensprogrammet, fremmer vi likevel ikke formell innsigelse til planen.»

I notatet fra møtet 16.08.18 heter det at «hovedpunkt skal avklares nærmere med Riksantikvaren og Statens vegvesen før politisk behandling av planforslaget». Det er ikke redegjort for om dette skjedde, og hva som eventuelt ble utfallet. Men det konstateres at de nevnte instanser avklarte sine standpunkt i 2016 og at disse ikke er endret. Dette må byråden klargjøre.

Hva må nå skje med saken i bystyret? Det er bare to alternativer i saken, slik byråden selv også uttrykte i skriftlig svar til bystyret 04.06.18: Enten å vedta vårt planforslag som alle offentlige myndigheter har sluttet seg til, eller å kjøpe eiendommen i kombinasjon med å avslå planforslaget. Det er ikke et alternativ å avslå planforslaget uten å erverve eiendommen.

Som det går frem av BA.no 04.12.18, har vi engasjert ekspertise til å vurdere kostnad og tidsbruk ved rivning. Det er estimert til ca. 44 mill. kr og 2 års riveperiode. Siving. Petter Kloster AS er samme firma som kommunen benyttet ved utbyggingen av biblioteket i 2010 og biblioteksplassen i 2013. Ved avslag på planforslaget kommer denne kostnaden i tillegg til utgiftene til kjøp av eiendommen, og først da kan kommunen vedta eventuell utgraving, som for øvrig vil kreve ny behandling hos Riksantikvaren og selvsagt kostnader. Vår ringe vurdering er at dette utgiftsbildet må være grunnen til at kommunen over mange tiår har nølt og ikke foretatt seg noe i retning av erverv og rivning.

Når Tryti i BT 05.12.18 sier at gjeldende reguleringsplan er tilstrekkelig for det byråden ønsker skal skje med eiendommen, er det i alle fall klart at utarbeidelse av ny kommunal reguleringsplan for å kunne ekspropriere eiendommen er uaktuelt. Hvorfor skulle byråden prøve å få vedtatt grunnlag for tvangsovertakelse av eiendommen når vi ved alle anledninger har sagt oss villig til forhandlinger om frivillig salg?

Vi som eiere ønsker selvsagt å få ta i bruk eiendommen, bidra til opprusting av klosterruinene og sette i stand byrommet til glede for alle bergensere, gjennom å få vedtatt planen. Vi gjentar at vi alternativt er åpne for å selge til kommunen dersom det virkelig er vilje og evne til det.