UiB må ta vare på vitenskapelig arvesølv

Det er på høy tid å sikre den fremtidige forvaltning av minnerommene for leprabasillens oppdager, Armauer Hansen, og lepraforsker Cornelius Danielssen.

Debattinnlegg

I juni 2019 kan Universitet åpne dørene til et rehabilitert Naturhistorisk Museum på Nygårdshøyden. Godt er det, for deretter står jubileene i kø.

Først kommer 75 årsfeiringen av Universitetets stiftelse i 2021, og i 2023 er det 150 år siden leprabasillen ble oppdaget. Mens universitetsjubileet først og fremst vil være en nasjonal og nordisk begivenhet, vil leprajubileet vekke internasjonal interesse og oppmerksomhet. Det nasjonale norske lepraregisteret har fått UNESCO-status som et av verdens kulturminner.

Ved gjenåpningen av Naturhistorisk Museum kan Universitetet være stolt av å ha tatt behørig vare på arven etter de to foregangsmennene, stiftamtmann Christie og overlege Danielssen.

Mens Christie står hogget i stein foran hovedinngangen til Naturhistorisk Museum, bør Danielssen, meislet i marmor, i all overskuelig fremtid få ønske alle forventningsfulle besøkende velkommen til museets historiske og nye utstillinger fra nisjen i vestibylen.

«Danielssen på Museet» var et begrep i samtidens Bergen. Bergens Museums legendariske preses fra 1864-1892, overlege Daniel Cornelius Danielssen var ikke bare Bergens første internasjonalt berømte vitenskapsmann på 1800-tallet. Han har også den største æren for museumsbygningen fra 1865, dette enestående tidsvitnet om byens akademiske og kulturelle liv i siste halvdel av 1800-tallet. Ved 60-årsjubileet i 1885 ble han æret av byens borgere med en marmorbyste utført av datidens berømte norske billedhugger Mattias Skeibrok.

Denne bysten har siden 1886 hatt fast plass i nisjen midt på vestibylens fondvegg. Etter Danielssens død i 1894 fikk sokkelen et tillegg, nemlig urnen med Danielssens aske. Siden har bysten på sokkelen med urnen i fått stå som et varig minne om bygningens sanne far.

Danielssen var ikke bare lepraforsker, grunnlegger av nasjonens første og hittil eneste sykehus opprettet for forskningsformål og veileder for sin assistentlege Gerhard Armauer Hansen som oppdaget leprabasillen. Denne bemerkelsesverdige bergenseren var også Bergens Museums sterkeste forkjemper. Det var han som lyktes i å tigge sammen den opprinnelige byggesummen på 60.000 kr, og det var han som fikk bygningen ferdig i 1865 etter tre års byggetid.

Han var også mentor for den purunge Fridtjof Nansen i hans doktorarbeid. I tillegg var Danielssen politisk og kulturelt engasjert i det meste av byens virksomheter, som bystyrerepresentant og en av byens fire stortingsmenn i en årrekke.

Det var også Danielssen og Bergens Museum som sto sentralt i Norges første, store havundersøkelse i 1876-1879, og det var Danielssen som sørget for at havundersøkelsens store funnsamling kom til Bergens Museum. Sist og ikke minst spilte Danielssen en avgjørende rolle både for museets faglige og organisatoriske utvikling i over 40 år.

Ikke alle av dagens universitetsansvarlige erkjenner fullt ut hvor mye vi har å takke ildsjelen Danielssen for.

Forunderlig nok, da museumsbygningen omsider ble fredet i 2013, ble verken nisjen eller Danielssens byste, sokkel og urne inkludert i fredningen, og den videre skjebnen er foreløpig uviss.

En tilsvarende usikkerhet gjelder minnerommene for leprabasillens oppdager, Armauer Hansen, i Pleiestiftelsen for Spedalske nr. 1. Dette fredede bygningskomplekset ble solgt i 2017 fra statens eiendomsselskap Entra til en privat eiendomsutvikler. Hittil har Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB stått for omvisning og synliggjøring av Armauer Hansens minnerom. Om noen år flytter imidlertid instituttet til Årstadvollen. Det er derfor på høy tid å sikre den fremtidige forvaltning av minnerommene.

Dette lille, men eksklusive museet har høy internasjonal status i mikrobiologiske og epidemiologiske fagmiljøer, og besøkes jevnlig av forskere fra hele verden. Det omfatter et autentisk sykehuslaboratorium fra siste halvdel av 18-hundretallet der epokegjørende lepraforskning ble utført.

Leprasykehusets bibliotek er også en del av museet, med en omfattende dokumentasjon av Armauer Hansens livsverk. Det er viktig at dette museet også i fremtiden må forvaltes av et fagmiljø som har forutsetninger for å forstå den fulle verdien av denne vitenskapelige arven.

Men medisinsk forskning i Bergen av internasjonal betydning begrenser seg ikke til siste del av 18-hundretallet. I dag investeres mye kapital i bergenske medisinske forskningsmiljøer som deltar i den internasjonale forskningsfronten, i stor utstrekning i form av midler fra bergenske mesener.

Å dokumentere for ettertiden de vitenskapelige resultatene av denne investeringen vil bli en viktig oppgave. Det foreligger derfor planer om å etablere et medisinsk dokumentasjonssenter for denne forskningen i tilknytning til Armauer Hansens minnerom.

Vi håper at UiB forstår den enorme verdien av sitt vitenskapelige arvesølv og gir det en adekvat forvaltning, og at de bergenske mesener ser betydningen av å synliggjøre den forskningsinnsatsen de så sjenerøst og fortjenstfullt støtter.