Reisen er målet, og målet er ikke så viktig uansett

I mylderet av bøker, endeløse kollokvier og svette matpakker i solen, fant jeg venner som ble en familie.

FAGKJÆRLIGHETEN: Det viktigste jeg lærte var at det er fagkjærligheten som får deg gjennom det tunge. Å finne din lidenskap til faget er det som både gir deg gode resultat, men viktigere, det som gjør at du oppriktig ønsker å lese når du ikke må, skriver innsenderen. Ørjan Deisz

Debattinnlegg

Ida Victoria Rullestad Odland
UiB-student

Det sies at man ikke vet hva man har før det er borte. Men jeg visste alltid hva jeg hadde rett foran meg. Og selv om det ikke var så gøy alltid, visste jeg at jeg kom til å savne dette ene: å være student.

Studentlivet mitt i Bergen er over. Ni år med høyere utdanning er gjennomført. Tallrike dager har flydd, og jeg vet ikke helt hvor de ble av, men i skuffene mine finner jeg kvitteringer fra Landmark, Vaskeriet og Fincken. Barristaene på Blom og Chaos vet hvilken kaffe jeg skal ha, jeg trenger ikke si et ord.

Ida Victoria R. Odland Privat

Damene som jobber i kantinen spør hvordan familien min har det, og mannen som vasker på biblioteket viser meg bilder av barnebarnet på mobilen. Overalt er det smil og nikk og takk for sist.

Jeg har tråkket opp og ned campus en million ganger og jeg får ikke nok. Jeg elsker å være student. Friheten, søken etter mening og retning i livet, og smerten når jeg gang på gang mislykkes.

Da jeg trappet opp på UiB første gang, stilte jeg med roser i kinnene, fine karakterer på papiret og spisse blyanter, fyllt med et håp om at universitetet skulle likne videregående, og at dette, dette skulle jeg klare.

Men den gang ei.

JURIDISK FAKULTET: Dragefjellet på Nygårdshøyden. Knut Strand (Arkiv)

Jeg fikk, som mange andre, et overraskende møte med høyere utdanning. Her var det ikke nødvendigvis hva du kunne, men hvordan du hadde lært det og hvorfor du ville vite det, som etterhvert skulle bli det viktigste.

I mylderet av bøker, endeløse kollokvier i dårlig luft og svette matpakker i solen foran Grieghallen, fant jeg venner som ble som en liten familie, jeg lærte meg å sette pris på middag til 50 kroner i kantinen klokken fem, jeg gledet meg over ti-kroners kaffe og gratis studentpakker.

Studenttiden har lært meg å sette pris på enkle gleder.

Les også

Takk for nå, Bergen

Etter ni år som student tripper jeg litt mindre, er litt mindre på tå hev. Nå drar jeg meg mer oppover bakkene mot Naturhistorisk museum, smiler lurt når jeg passerer det hjørnet der jeg kysset han fyren den gangen, ler fårete når jeg passerer den leiligheten jeg var på det
vorset med de derre folkene den derre gangen, og rødmer når jeg går forbi den benken der jeg og han satt den natten.

Overalt er det minner, hvert hjørne har nå en liten historie. Studentlivet har vært godt, og mye på grunn av disse folkene jeg møtte, litt tilfeldig kanskje, de jeg slo følge med til Hulen og Garage, de jeg hadde inderlige diskusjoner med på Elefanten og de jeg kverulerte med på Kvarteret.

Jeg har satt pris på hver og en av de rare, fine, tilfeldige møtene som dette studentlivet har invitert til.

Ikke alt var rosenrødt hele tiden.

De dagene som var tyngst var de dagene jeg var alene. De dagene jeg følte alle hadde nok med sitt eget, de dagene ingen forstod, de dagene det var hver student for seg selv. Da lengtet jeg etter arbeidsliv, felles kaffe på termos på pauserommet og dårlige vitser foran
vanntårnet.

Og jeg er ikke alene om å være alene; ensomhet er gjengs vare blant studenter, og hører på mange måter til denne livsstilen og fasen i livet. Toppene er så høye, bunnene er lave, og du må tåle mye tid med seg selv, demonene og bøkene.

Du må tåle daglige møter med egen disiplin, arbeidsmoral og det evinnelige spørsmålet. Hvor hardt ønsker jeg dette, egentlig? Jeg har lært mye fag, men jeg tror kanskje det er de tingene jeg lærte om livet jeg setter mest pris på.

Les også

En hul følelse av ensomhet har alltid vært med meg

Jeg lærte en del om å stole på meg selv og ikke bli revet med av det andre sier er sant eller stemmer. Det er lett å gå i flokk, det er det vi er født til. Viss du føler du er litt på din egen vei underveis i studiet, så hyll det, dyrk det, det er uansett en god øvelse for resten av livet.

Det mest nyttige jeg lærte var kanskje at selve eksamen ikke er selve eksamen. Den virkelige testen er å holde ut frem til dagen. Frykten for å feile kan få deg til å feile, den ekte testen er å ikke bli redd. Ta bort alt press, og du presterer bedre.

Det seigeste jeg lærte var at det er slitsomt å være rundt folk som skal snakke fag og være student, hele tiden. Du er uansett så mye mer enn det. Finn dine lommer der du hviler deg, uten telefonen, uten bøker og uten mas.

Å koble helt av en kveld er bedre enn å halvveis lese to dager.

Du vet sikkert hva jeg snakker om. Vær helt på når du er på, og helt av når du er av. Gå foran med et godt eksempel for andre. Ikke lur deg selv til å tro at du hviler med mobilen i hånden. Gå turer, få luft, tren yoga.

Det viktigste jeg lærte var at det er fagkjærligheten som får deg gjennom det tunge. Å finne din lidenskap til faget er det som både gir deg gode resultat, men viktigere, det som gjør at du oppriktig ønsker å lese når du ikke må.

Da jeg begynte å elske jussen gikk det av seg selv. Kampen mot faget var over, og faget vant meg over til seg. Det har vært en ganske fin kjærlighetshistorie Det er viktig å finne fagkjærligheten, den bygger deg som person. Hvis alt annet i livet svikter litt, så har du faget ditt, og det du kan. Det er en god trøst å kunne noe.

Det siste jeg lærte er at det er sant det de sier: reisen er målet, og målet er kanskje ikke så viktig uansett.

For når jeg nå står her som ferdig, i bunad, med cava og vitnemål, da lukker jeg øynene en siste gang på Høyden og lengter etter dårlig kaffe, gode smil og lange dager på lesesalen.

I det vanlige fant jeg det hellige, og jeg kommer til å savne slitet, nederlagene og gleden.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg