En trussel mot demokratiet

Det som skjer i Catalonia, har konsekvenser for hele Europa.

Publisert: Publisert:

CATALONIA 1. OKTOBER: Litt over to millioner velgere fikk stemt i folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia søndag 1. oktober. Den spanske regjeringen og den spanske grunnlovsdomstolen har sagt at folkeavstemningen er i strid med Spanias grunnlov. Foto: SCANPIX

Debattinnlegg

Francisco Gomez Real
Overlege Haukeland, Fra Andalucía, bodd i Bergen i 30 år

Katalanske nasjonalister driver effektiv propaganda. Nå er situasjonen tilspisset, forverret av Rajoys klønete regjering - akkurat slik nasjonalistene ønsket. Europakommisjonen, EUs utøvende organ, vedgår at det er gjennomført en ulovlig folkeavstemning, men den internasjonale oppmerksomhet er på politiets håndtering.

Men hva med den store katalanske befolkningen som ikke ønsker uavhengighet? Har de ikke rett til en lovlig demokratisk prosess i et så viktig anliggende? Det å kopiere opp stemmesedler og hvor det diskuteres om valget er avholdt uten kontroll over hvor mange ganger folk stemmer, ville ikke vært akseptabelt i Norge, og er det heller ikke i resten av Europa. Husk at folkeavstemninger har vært et nyttig maktmiddel i mange udemokratiske regimer.

Løsningen i Catalonia er ikke enkel. Konflikten er preget av sterke følelser. Det hjelper ikke at den sentrale regjeringen har vist seg å være spesielt klønete. Men saken dreier seg ikke om det stakkars undertrykte Catalonia mot det slemme Spania. Dette dreier seg om forsøk på en lokal «coup d´etat» hvor lovene synes å ha sluttet å virke under planlegging og gjennomføring av en ulovlig folkeavstemning.

Francisco Gomez Real er oppvokst i Andalucía, Spania, men har bodd i Bergen i over tretti år. Han er professor i klinisk medisin ved Universitetet i Bergen og overlege ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus.

I innlegget «Kampen for sjølvstende» av førsteamanuensis Johannes Nymark ved NHH fremkommer det en del usanne påstander. Nymark sammenligner det som nå skjer i Spania med Norges løsrivelse fra Sverige, med «Fredeleg strid og forsøk på forhandlingar med motparten». Sannheten er at det er veldig store forskjeller. At det ikke var krig mellom Sverige og Norge, skyldtes også Sveriges diplomatiske kløkt. Unionen varte knapt 90 år. Dette er vanskelig å sammenligne med Spania.

De spanske kongedømmene Castilla, Aragon og Navarra gikk sammen i 1492 og 1512. Kongedømmene var sammensatt. I Castilla var det flere språk i tillegg til kastiljansk (spansk) – leonesisk, galicisk, baskisk, mozarabisk, samt jødisk og arabisk. Catalonia var aldri et eget kongedømme, men en «condado» (et jarledømme) innen kongedømmet Aragon siden ca. 1100-1200. Det besto også av Reino de Aragon, Reino de Valencia, Reino de Mallorca i Spania, og dessuten Roussillon og Cerdagne i det som nå er Frankrike. Det kan diskuteres hvorvidt det katalanske jarledømme var det sterkeste, det varierte gjennom århundrene.

Les også

Her brøyter politiet seg gjennom folkemengden for å stanse valget

Nymark beskriver den «generelt pasifistiske katalanske rørsla». Hadde Nymark våget å si imot de katalanske nasjonalister i Catalonia? Da hadde tonen vært mindre pasifistisk. Meningsmålingene har lenge visst at over 50 prosent av befolkningen i Catalonia er imot løsrivelse fra Spania. Denne store delen av befolkningen hører man lite fra. En forklaring kan være at de ikke våger å ytre sin mening med tanke på konsekvensene. Ikke-nasjonalistiske borgermestere i Catalonia blir i dag møtt med en aggressiv tone.

Man glemmer lett at Spania hadde en brutal borgerkrig, hvor Franco ikke var den eneste som sto for drap og ufornuft. Det er lett å skylde på Franco, slik nasjonalistene fortsatt gjør, selv om Francos regime spesielt favoriserte Catalonia når det gjaldt industri og økonomisk utvikling. Det er også lett å overse at Spania har vært et demokrati siden 1977 – 40 år, lenger en Franco hadde makten – 38 år. I den tiden har «Madrid» stått for at landet skulle styres med regionale parlamenter, at de lokale språkene skulle læres i skolene fremfor kastiljansk, og at det skulle etableres lokale politistyrker.

Den katalanske nasjonalistiske bevegelse har vært lite villig til forhandlinger. På tross av at Catalonia aldri har hatt mer demokrati i hele sin historie enn i dag – med eget parlament, egen lovgivning, eget språk i skolene, eget politi, osv., er de ikke fornøyd. Faktum er at Catalonia har stor gjeld. Nasjonalistene påstår at dette er fordi «Spania» stjeler fra dem, men de tar ikke ansvar for at de selv har regjert i Catalonia i 30 år.

Les også

Derfor ble Spania et mål for terroristene

En av grunnene til at situasjonen i Spania i dag er tilspisset, er nettopp at nasjonalistene har nektet å forhandle med resten av de politiske kreftene, i et forsøk på å tvinge frem en desperat reaksjon fra «statsapparatet». Det til tross for gjentatte advarsler fra «Tribunal Constitucional» (Grunnlovsdomstolen) når de har gjort noe grunnlovsstridig.

Det som skjer i Catalonia, har konsekvenser for hele Europa. De katalanske nasjonalistene har også ambisjoner om å få med seg de såkalte «katalanske land» Valencia, de Baleariske øyene og det franske Catalonia (Roussillon og Cerdagne). Den tidligere franske innenriksminister Manuel Valls, med katalanske røtter og født i Barcelona, uttalte seg denne uken til den spanske avisen El Pais om faren for å «røre» de nåværende grensene i Europa: «Dette er en potensiell katastrofe for Europa og Spania. I dag kan det være Catalonia, senere kan det gjelde Nord-Italia, Skottland, Belgia, til og med Frankrike».

Løsningen i Catalonia vil innebære diplomati og samtaler, og selvfølgelig ikke innblanding fra militæret. Det hjelper ikke med «ekspertuttalelser» av det slaget Nymark kommer med. Det som virkelig hadde hjulpet – og hvor Norge nå er et lysende eksempel – er respekt for de gjeldende lover og regler, og demokratiske prosesser for å endre lovene slik befolkningen ønsker.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg