Uliks-Norge er ikke skolens skyld

Derfor må vi også se flere steder etter løsningene på problemet.

Publisert: Publisert:

LØSER IKKE PROBLEMET: Etter- og videreutdanning av lærere kan bidra til å gjøre skolen bedre, men det vil ikke løse problemet med økt ulikhet i Norge. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Marte Gerhardsen
Leder i Tankesmien Agenda

Ulikheten har økt dramatisk i Vesten de siste tiårene. Norge er fremdeles et av verdens likeste land, men det er grunn til bekymring: Ulikheten har økt i 30 år, og det går mye raskere her enn snittet i OECD. Derfor er det bra at ulikhet er blitt en hovedsak i valgkampen for flere partier. Problemet er bare at svarene høyresiden løfter frem, ikke på langt nær er nok til å snu denne negative og alvorlige utviklingen.

Den økende ulikheten handler om store strukturelle endringer i samfunnet vårt. Lavere skatter på kapitalinntekter, liberalisering av kredittmarkedet, høye lønninger og høy lønnsomhet i oljesektoren er blant årsakene til at ulikheten begynte å vokse på 80-tallet. Innvandring og store endringer i arbeidsmarked har også hatt stor påvirkning.

Les også

Mener skatteendringer øker ulikhetene

OECD trekker frem mer deltidsarbeid og midlertidighet som de viktigste driverne for økt inntektsulikhet. En studie fra Det Internasjonale Pengefondet viser at dereguleringer av arbeidsmarkedet henger sammen med høyere ulikhet. Det er fordi det som ofte kalles «økt fleksibilitet» reduserer forhandlingsposisjonen til dem med lavest inntekt og kommer de rikeste til gode. Det er med andre ord mange og tunge årsaker til at ulikheten vokser.

Erna Solberg og Høyre fremstiller det imidlertid som om løsningen på ulikhetsproblemet handler om én ting: Skole – og mer spesifikt om etter- og videreutdanning av lærere. Jeg har påpekt utfordringene ved å redusere debatten om store strukturelle endringer til enkeltsaker. Det har falt Bergens Tidendes lederskribent tungt for brystet. De mener jeg «har snakka ned kor viktig ein god skule er i kampen mot ulikskap».

Jeg kan berolige både BTs kommentaravdeling og lesere. Jeg mener – i likhet med de aller fleste – at det er helt avgjørende at vi i Norge har et godt utdanningssystem på alle nivåer, som sikrer at hver enkelt får mulighet til å utvikle sine talenter og evner. Samfunnet vårt må bestå av en kompetent befolkning, slik at vi kan ha et produktivt arbeidsliv og et lønnsomt næringsliv. Dette er hovedtema i en rekke av Tankesmien Agendas notater.

Les også

Den norske modellen skaper også ulikhet

Den norske fellesskolen spiller allerede en avgjørende rolle for å gi barn i Norge like muligheter. Selvsagt er det ting som kan bli enda bedre. Vi må sørge for at alle barn blir sett og får utvikle sine evner, og at flere fullfører skolen. Hva slags bakgrunn foreldrene dine har, betyr for mye for hvor du ender opp i livet. Vi må gjøre alt vi kan for at skolen skal motvirke dette bedre enn i dag.

Etter- og videreutdanning av lærere kan bidra til å gjøre skolen bedre, men det vil ikke løse problemet med økt ulikhet i Norge.

Det er ikke en for dårlig skole som gjør at de lavest lønte arbeiderne har fått en stadig mindre andel av vår felles verdiskapning helt siden 1997, eller at en rekke mennesker på bunnen av inntektsfordelingen ikke har hatt lønnsvekst siden 2008. Det er heller ikke skolens skyld at de på toppen av inntektsfordelingen får en stadig større del av vår felles verdiskaping, eller at arv betyr stadig mer for hvem som ender opp med mye og hvem som får lite.

Det er i hovedsak tre ting som har bidratt til at Norge er et av verdens likeste land: Små lønnsforskjeller, en omfattende velferdsstat og vårt omfordelende skattesystem. Skal ulikheten ned, må vi gjøre mer på alle disse tre områdene.

Les også

Studie: Integrering i feil retning i Norge

Når det gjelder lønnsdannelse og arbeidsmarkedet, må vi rydde opp i den gråsvarte delen av arbeidsmarkedet, der stadig flere har svært lave lønninger og få rettigheter. Flere bedrifter og ansatte må bli en del av det organiserte arbeidslivet, slik at vi klarer å beholde forholdsvis lave lønnsforskjeller.

For det andre må vi utvikle velferdsstaten. Vi må ivareta og styrke den sosiale mobiliteten gjennom videreutvikling av barnehage, utdanningssystem og helse. Vi må sørge for at velferden løfter dem som trenger det mest. Sist, men ikke minst må vi skape et mer bærekraftig og rettferdig skattesystem nasjonalt, men også internasjonalt gjennom å motvirke skatteparadiser.

I dag eier de 50.000 rikeste halvparten av all formue i Norge. Likevel har vi en regjering som har valgt å gi 160 ganger mer i skattekutt til de rikeste enn til folk med vanlige inntekter.

Dersom ulikhetene i Norge fortsetter å øke like raskt som de har gjort, vil Norge i 2030 ha like store økonomiske forskjeller som dagens Italia. Det er et Norge de færreste ønsker seg. Derfor er det fint at mange nå vil snakke om ulikhet. Men skal det bli troverdig, må de også ta tak i de grunnleggende endringene som tar oss i feil retning.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg