Stressrelatert sykdom utgjør ca. 80 prosent av langtidssykmeldinger, og relateres ofte til arbeidssituasjonen. Socialstyrelse (2003) viser til at arbeidsrelatert stress som medfører psykiske plager er økende. Dette er et stort samfunnsproblem. Det gjelder særlig yrker med ansvar og kontakt med andre mennesker, slik som helse— og omsorg, skole, kirke og mellomledelse. Årsakene kan skyldes endringer i arbeidslivet med økt arbeidsbyrder, samt holdninger til arbeid og sykdom, og prioriteringer mellom arbeid og fritid. Også endrede livsvilkår, når IKT muliggjør tilgjengelighet døgnet rundt, kan medvirke. Det er vel ganske mange som sjekker jobb-e-post og får sms/telefon utenfor arbeidstiden? Det er i denne sammenheng interessant at Dagbladet 28.5.16 melder at den franske regjeringen ønsker å forby ansatte å sende jobb-e-post etter arbeidstid for å sikre retten til å være frakoblet.

Profilbilde.jpg
Privat

Det er også individuelle faktorer av betydning, og særlig ønske om å prestere godt øker risikoen for stressrelatert sykdom. Dersom en ser dette i lys av tendensen til målstyring i offentlig sektor, kan det bli konfliktfylt om den ansatte ønsker faglig kvalitet dersom ledelsesformen ikke gir rom for dette. Jan Ubøe (BT 20.6.16) skriver at målstyring som medfører at ledelsen vet best, fungerer dårlig i kunnskapsorganisasjoner der spisskompetansen ligger hos den enkelte ansatte. Ubøe (BT 13.6.14) skriver også at målstyring bidrar til en type ledelse som fremelsker psykopatiske trekk. Det blir misforhold mellom ledelsen og ansatte som kan medføre at ønsket om å prestere godt ikke kan innfris.

Les Ubøe:

Et godt samarbeid med ledelsen er imidlertid viktig for å kunne bedre egen arbeidssituasjon. Abcnyheter.no (6.4.15) påpeker at når regelverket gir nærmeste leder oppfølgingsansvar ved sykmelding, blir det problematisk dersom han/hun er årsak til at en ikke klarer å gå på jobb. En mulig løsning er at arbeidstakeren slutter, noe som kan få store konsekvenser fordi det ikke nødvendigvis er enkelt å finne ny jobb. Siden det skal svært mye til å fjerne en leder i Norge, behøves det en debatt om hvilken ledelsesform vi bør ha. Forskning fra STAMI påpeker blant annet at rettferdig ledelse, samt bemyndigende ledelse og kontroll over beslutninger kan beskytte mot smerter i nakke og rygg.

Utbrenthet er ikke en diagnose i Norge, men i Sverige anvendes diagnosen Utmattningssyndrom som er en fysisk og psykisk reaksjon på langvarig stress uten tilstrekkelig mulighet for å «ta seg inn». Forskning.no (9.2.12) viser til at langvarig stress skader hjernens evne til å reparere seg selv, noe som medfører at mange (ikke alle, her må tas hensyn til arv og miljø) får depresjonsliknende reaksjoner. Dette kan være manglende lyst til å ha det morsomt, lavere smerteterskel, dårligere søvnmønster og innlæringsevne, samt nedsatt arbeidshukommelse.

Per Fugelli:

Utbrenthet er ofte et resultat av en mangeårig prosess som kan begynne med tretthet samt spenninger og smerter i muskler. Etter hvert følger søvnvansker, utmatting og nedstemthet. Ved akutt forverring oppstår gjerne problemer knyttet til kognisjon (minne og konsentrasjon) og følelser, der en kan oppleve å «møte veggen».

God oppfølging hos fastlege er avgjørende, men per i dag må legen sykmelde med den diagnosegruppen som representerer det mest markante symptomet. Dette mener jeg tåkelegger pasientens egentlige problem, og det blir vanskelig å få tallfestet i hvor stor grad utbrenthet er et samfunnsproblem. Derfor lurer jeg på hvorfor utbrenthet ikke er en sykemeldings-diagnose i Norge?