«Samfunnsnytte» kan også bety å bevare natur

Regnestykkene til Statens vegvesen fanger ikke opp noe helt vesentlig.

Debattinnlegg

Samfunnsnytte er et vakkert ord. Akkurat nå brukes det som argument for at vi skal begå det største naturinngrepet noensinne i våre trakter: motorvei- og broprosjektet Hordfast.

Det er nemlig gjort avanserte økonomiske beregninger som viser at samfunnsnytten blir stor, sier tilhengerne.

Dessverre hviler regnestykket på tvilsomme premisser: Hvert innspart reiseminutt blir gitt en verdi i kroner, uansett hva den frigitte tiden blir brukt til.

Om en ny motorvei gjør at et utdrikkingslag fra Stord sparer tid på reisen til Bergen, gir dette økonomisk samfunnsnytte!

Jo flere som kjører, og jo fortere de kjører, jo mer tid «sparer» vi, og jo mer øker den beregnede nytteverdien. På denne måten vil mer trafikk bli målt som økt samfunnsnytte, selv om flere biler inn mot storbyene er unytte, i strid med målet om nullvekst i trafikken.

Enda verre er at regnestykket ikke fanger opp noe helt grunnleggende: Verdien av sjelden regnskog på Reksteren og Tysnesøy, av lysende svaberg i Bårdsundet, av urørte myrer og skoger.

Verdien av at arter ikke utryddes, men får leve – alt dette som FNs naturpanel har løftet frem, og som trues om Hordfast bygges.

Vegvesenet har selv slått fast at området har en «viktig og nasjonal landskapsøkologisk funksjon».

Når Statens vegvesen skal beregne økonomisk samfunnsnytte, er de faktisk pliktig å vurdere slike ikke-prissatte verdier (natur, friluftsliv på linje med tallene de har i sine nytte-kostnadsanalyser.

Men de dystre følger for naturen de selv har beskrevet tier de om, når de argumenterer med «stor samfunnsnytte» for å få bygget Hordfast.

Vegvesenets såkalte samfunnsnytte har en skrikende mangel: Verdien av naturen som skal gjøre det mulig å leve videre, for oss og andre arter.