Kirurgi er et håndverk som må læres og trenes på

Private kirurgi må underkastes de samme krav som den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Publisert Publisert

MER LÆRING: Inge Glambek etterlyser flere «lette» operasjoner ved de offentlige sykehusene i Norge, som et ledd i opplæringsprosessen. Foto: Eirik Brekke (arkiv)

Debattinnlegg

  • Inge Glambek
    Nylig avgått leder, Norsk Kirurgisk Forening

2. februar skrev Aslak Versto Storsletten en innsiktsfull kronikk i BT om private velferdsaktører. Privat helsevesen er et stort og komplisert felt, og debatten er nødvendig.

I Norge utføres 500.000 kirurgiske inngrep årlig, og det er utenkelig at de offentlige sykehusene kan klare alle disse inngrepene uten hjelp fra private aktører.

De regionale helseforetakene kjøper slike tjenester i utstrakt grad. Helse-Vest kjøpte i 2011 private spesialisttjenester for ca 75 millioner kroner. Denne summen har ikke endret seg vesentlig. Dessverre er ikke dette ukomplisert.

Å avgjøre hvem som trenger operasjon er et problemområde. Da Jonas Gahr Støre (Ap) ble helseminister i 2012, var dette noe han ønsket å se nærmere på. Han så – som vi fortsatt ser – at når de private aktørene selv får bestemme hvem som skal få operasjon, fører dette til et overforbruk av kirurgi.

Les også

Private velferdsleverandører er helt nødvendige

Inge Glambek Foto: Privat

Støre mente det ville være fornuftig at spesialister i det offentlige helsevesenet bestemte hvem som trenger operasjon, så kunne de eveventuelt opereres privat etter avtale. Denne gode ideen har ikke vært fulgt godt opp av det offentlige.

Men her har Legeforeningen de tre siste årene lansert prosjektet «Kloke valg», som utfordrer de kliniske fagmiljøene på å gå kritisk gjennom utvelgelse av pasienter til undersøkelse og behandling.

Utgangspunktet er «Helseatlaset», som er en registrering av forbruk av operasjoner og undersøkelser pr. 100.000 innbyggere.

Det viser svært store variasjoner mellom de ulike regionene. Seleksjon av pasienter er et annet problem. Private kirurgiske klinikker vil som oftest ikke ha gamle, syke eller overvektige pasienter, og de vil ikke ha reoperasjoner.

Disse ressurskrevende pasientene må opereres på de offentlige sykehusene, som følgelig får en økt gjennomsnittlig pasienttyngde. Det får to alvorlige konsekvenser: Det blir færre «lette» pasienter som egner seg til opplæring, og finansieringen som baserer seg på en beregnet gjennomsnittlig pasienttyngde, blir for lav for de offentlige sykehusene. Mange private kirurgiske virksomheter vil heller ikke håndtere sine egne komplikasjoner.

Forskning, opplæring og undervisning svekkes ved de offentlige sykehusene når et større antall operasjoner som ellers er egnet til dette, forsvinner til de private aktørene. I motsetning til offentlige sykehus, har private ingen krav til forskning eller utdanning.

Les også

Helse Vest kjøper 5000 inngrep privat, mens Haraldsplass og lokalsykehus ønsker flere operasjoner

Vi ser riktignok at flere private aktører driver god forskning, men vi ser svært lite til opplæring. Kirurgi er et håndverk som må læres og trenes på, og vi ser at mange operasjoner som egner seg til dette, nå gjøres privat.

Unødvendige private tilbud er et nyere fenomen. Dette illustreres ved den nye Gardermoklinikken som drives av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Her tilbys nå f.eks. ortopediske og karkirurgiske operasjoner.

Det er ingen ventetid på karoperasjoner i det offentlige, tvert imot mangler det offentlige slike pasienter for nødvendig opprettholdelse av kompetanse og utdanning. LHL har en god historie tilbake til 1989, da de første hjerteoperasjonene ble gjort på Feiringklinikken.

Før det hadde LHL via den såkalte hjertebroen sendt mer enn 2000 pasienter i løpet av ti år til operasjon i England, og LHL ønsket å hente disse operasjonene hjem.

Dette var meningsfullt, både for Norge og England. I 2003 var dette målet nådd, og etter hvert er behovet for hjerteoperasjoner i Norge dekket på offentlige sykehus. I dag gjøres det ikke lenger hjerteoperasjoner i regi av LHL.

Frem til november 2019 eide LHL Vertikal forsikring, et privat helseforsikringsselskap. Opprettelsen av et privat kirurgisk sykehus kan sees i sammenheng med denne private helseforsikringen som jo tilbyr rask behandling. Men å opprette tjenester det ikke er behov for, er ikke meningsfullt.

Pasienter synes også å tro at private forsikringer med privat finansiert kirurgi garanterer for kvalitet. Vi ser dessverre altfor ofte at dette ikke er tilfellet.

Likevel, private kirurgiske tjenester vil vi alltid behøve i Norge. Men Norsk kirurgisk forening ønsker å formidle et nyansert syn på dette. Det betyr at vi vil unngå et overforbruk av kirurgiske tjenester, og det betyr at den private kirurgien må underkastes de samme krav til kvalitet, forskning og undervisning som den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten har.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg