Hvorfor har hun hund når hun er så fattig?

Jeg er bekymret for hva andre tenker om meg.

FIRBENT HJELPER: Linda Lund (53) takker hunden Kenzo for at hun ble kvitt depresjonen og angsten. Her er de to på tur ved Ortuvannet i Fyllingsdalen. Foto: Bård Bøe

  • Linda Lund
    Fyllingsdalen
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg har hund. Mange ganger tenker jeg at folk som vet at jeg sliter, eller naboer som ser at jeg får levert matkasse, sikkert tenker: «Hvorfor har hun hund?» «Hun burde jo ikke ha hund når hun er avhengig av matkasser.»

Da jeg fikk valpen min, fikk jeg ansvar for et levende vesen. Jeg måtte begynne å gå tur med den tre ganger om dagen, og det resulterte i at folk snakket med meg. Og jeg traff andre med hund, så da ble det til at vi stoppet og pratet med hverandre.

Sakte, men sikkert, forsvant angsten og depresjonen – og jeg gikk ned 30 kilo. Hunden min gir meg mye kjærlighet og en enorm trygghet.

SYK: Hunden Kenzo sliter med helsen, noe som har blitt kostbart for matmor. Foto: Bård Bøe

Fôr må hunden ha, og det koster jo litt. I tillegg må jeg bruke litt hver måned på forsikring.

Hunden min har vært uheldig og er veldig plaget med allergi. Jeg har hatt mange turer til veterinæren med ham på grunn av dette, og fikk til slutt en lang liste over alt han er allergisk mot.

Besøkene hos dyrlege hadde jeg selvfølgelig ikke råd til, så jeg måtte ta dem på kreditt. Hunden min skal ikke lide, selv om jeg har dårlig råd.

I tillegg fikk jeg beskjed fra forsikringsselskapet om at de ikke dekker allergi, så da fikk jeg heller ikke dekket allergimedisin. Dette synes jeg er helt forkastelig av et forsikringsselskap.

Les også

Visste du at det har vore hundeskatt i Bergen?

Jeg sparer der jeg kan. Å gå til tannlegen er helt utelukket, så jeg har knekte og dårlige tenner. Frisør? Nei, det kommer så langt ned på listen at jeg heller klipper håret mitt selv.

Etter hvert har jeg lært meg til å leve med livet sånn som det er. Jeg ser ikke helt at det kan bli bedre, det blir helst verre. Her jeg bor skal husleien økes ganske kraftig, men trygden min øker jo ikke. Min store frykt er at jeg ikke får råd til å bo her, og må flytte nok en gang. Da har jeg flyttet over 70 ganger i mitt liv.

TRANG ØKONOMI: Linda Lund håper hun har råd til å bli boende i Fyllingsdalen sammen med hunden sin. Foto: Bård Bøe

Mitt høyeste ønske er at jeg kan få bo her jeg bor til jeg dør – og at jeg kan få ha en hund ved min side så langt det går. Jeg liker egentlig ikke å skrive om meg selv, og i hvert fall ikke et «sytebrev», så dette satt langt inne.

Nå vet jeg ikke hvor lenge hunden min har igjen av livet sitt, men han skal iallfall ikke lide. Han er grunnen til at jeg i dag er helt fri fra angst og depresjon, så han skal ha det godt den tiden han har igjen.

Publisert
  1. Historier om fattigdom
  2. Hund
  3. Fattigdom
  4. Kjæledyr
  5. Psykisk helse
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Legen Rune Larsen (60) var sikker på at han skulle kokes da han ble innlagt på sykehuset

Infeksjonen er kraftig. Rune Arild Larsen innser at han må komme seg på sykehus.

Mest lest akkurat nå

  1. Mann i 40-årene fra Øygarden død etter koronasmitte

  2. – Skyss kan takke seg selv for at folk sniker

  3. Her kan Bybanen havne

  4. «Var det dette vi slo saman fylka for?»

  5. Kåre Ingebrigtsens elleville revansj: Se supermålene som senket RBK

  6. Går amok i studio