Utearealer er mer enn pynt, de skal brukes!

Vi bør ikke gjøre det unødig vanskelig å ha det artig ute på åpen mark.

Publisert: Publisert:

LEKEPLASS: Et eksempel på hva man ikke skal gjøre, finner vi på Grønnestølen, skriver Rasmus Haugen Sandvik. Foto: Rasmus Haugen Sandvik

Debattinnlegg

Rasmus Haugen Sandvik
Tidligere bystyremedlem (Ap)

Vi overutvikler utendørsarealer. I iveren etter å skape vakre og tidsriktige områder, ender vi opp med å sette inn stikkveier, lekeapparater, trær, benker, kanter og trapper.

Resultatet er oppstykkede arealer det er vanskelig å bruke. Det blir pynt man går forbi. Isolert sett blir gjerne den enkelte teig fin på den måten, men om man ser nabolag og bydeler under ett, blir det vanskeligere å faktisk bruke områdene ute.

GRØNTOMRÅDER: Selv om friarealer er viktigst, er det også bra med både benker, blomsterbed og lekeapparater, men det må planlegges hva som trengs hvor, skriver Rasmus Haugen Sandvik. Foto: Bo Mathisen

I sentrale deler av Bergen brukes to flate gressplener mye – Festningstomten og Nygårdsparken. Det meste annet blir for smått eller for bratt.

Små arealer innbyr ikke til å stoppe opp, eller sette seg på bakken. Det trengs rom for å spille kubb, kaste ball eller frisbee uorganisert, grille og observere andre mennesker.

Nå som det bygges mange leiligheter, forsterkes dette behovet ytterligere, selv om også eneboligstrøk har godt av arealer hvor man er ute i fellesskap.

På Mindemyren jobbes det med å skape en fantastisk, ny bydel. Utfordringen der er likevel at grøntområdene strekkes ut i lange, tynne tarmer, med gangveier og annet som isolert sett er bra. Spørsmålet er dog hvordan skal man bruke grøntarealet i praksis.

Jeg håper utbyggere og kommunen samarbeider om å samle deler av det i en iallfall 100 ganger 100 meter stor, offentlig tilgjengelig plen på flatmark, der bydelen kan samles for ulike formål. Gjerne ispedd noen lekeapparater i et hjørne og benker langs kanten.

Ser man på kartet, ser vi at de eneste grøntområdene utover den kuperte Leaparken og fjell i hele området, er fotballbaner og gravplasser.

Selv om friarealer er viktigst, er det også bra med både benker, spennende blomsterbed og lekeapparater, men det må planlegges hva som trengs hvor.

For eksempel burde det vært en lekeplass med apparater ved lille Lungegårdsvann eller Nedre Korskirkeallmenning. Av uante grunner er det ingen tilrettelegging for barn midt i byens kjerne.

Et eksempel på hva man ikke skal gjøre, finner vi på Grønnestølen. Der det en gang lå en fullt fungerende grusbane som ble brukt av unger i alle aldre, ligger det nå en «lekeplass». Fortsatt har den to mål, men det er med overlegg laget store humper i banen som gjør den ubrukelig, og store, uinteressante lekeapparater er plassert midt på plassen, som for å sikre at den ikke kan brukes til noe annet.

Bare fordi unge i dag ser mer på skjerm, bør vi ikke å forsterke den trenden ved å gjøre det unødig vanskelig å ha det artig ute på åpen mark. Flere grupper enn de minste barna må få utfolde seg ute, og vi må gjøre det mulig også utenfor den organiserte idretten.

For å få det til, trengs det åpne arealer og begrenset tilrettelegging. Back to basics.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg