Drosjesjåfører har ofte mye på hjertet. Nå bør vi lytte til hva de har å si.

DEBATT: Drosjesjåførene snakker om den virkeligheten de kjenner aller best.

BEKYMRET: Jeg kjenner mange drosjesjåfører, som forteller meg om sine bekymringer, skriver Chiku Ali fra Rødt Vestland. Privat

Chiku Ali
Rødt

Nylig vedtok Stortinget en ny taxilov, som skal tre i kraft fra 1. juli neste år. I praksis innebærer loven en deregulering av drosjenæringen, gjennom blant annet vedtak om å fjerne maksprisen og oppheve krav om faglig kompetanse for å få drosjeløyve.

Jeg kjenner mange, som jobber som drosjesjåfører. De forteller meg om sine bekymringer: Hardere konkurranse og lavere kvalitet på tjenestene de leverer. De frykter at arbeidsutsiktene deres blir usikre, samtidig som kundenes tilbud blir dårligere.

Flertallet av høringssvarene, som ble spilt inn i forkant av Stortingets behandling, var negative. Men regjeringen bryr seg ikke om faglige innvendinger. For dem er det viktigere å presse gjennom markedsliberalistisk politikk, enn å lytte til drosjesjåførene.

I Trøndelag har Rødt gått i spissen for å stoppe de verste konsekvensene av den nye taxiloven. Fylkeskommunen har løyvemyndighet og kan stille retningslinjer lokalt. Disse omfatter kriterier for løyvetildeling, kvalitetskrav, antall drosjesentraler og ikke minst en antallsbegrensning for drosjeløyvene.

Jeg vil arbeide for å bevare drosjenæringen gjennom lokale retningslinjer. Hvis flertallet på Stortinget endrer seg etter neste valg, vil man også kunne jobbe for å skape en bred allianse for å reversere loven.

Drosjesjåfører har ofte mye på hjertet. Noen ganger bør vi lytte til hva de har å si. Særlig når de snakker om den virkeligheten de kjenner aller best – sin egen arbeidshverdag.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg