På tide med borgerlønn

DEBATT: Det er nok av penger i verden. Det gjelder bare å omfordele litt.

LØNNER SEG: Pengene som gis i form av borgerlønn, blir pløyd tilbake til samfunnet. De vil sirkulere, skriver innsenderen. Bildet er fra Genève i Sveits, der en plakat på 8000 kvadratmeter ble brettet ut til støtte for borgerlønn. Bak aksjonen sto gruppen «Unconditional Basic Income». SCANPIX

Debattinnlegg

Henning Jon Grini
Forfatter

Borgerlønn er i vinden. Norge og Bergen kan vise vei mot fremtiden ved å teste ut borgerlønn til utvalgte innbyggere. Få andre har muligheten vi har med vår sterke økonomi. Sett i et langtidsperspektiv skal man ikke se bort fra at gevinsten vil bli større enn utgiftene hvis det innføres på rett måte.

Men først vil jeg avlive et par myter rundt borgerlønn:

«Man blir lat av borgerlønn.» Forsøk med borgerlønn viser faktisk det motsatte. Frykt og bekymring for å greie seg økonomisk blir erstattet med kreativitet og livsglede. Det vil også oppleves lettere for folk å jobbe med det de har lyst til.

Henning Jon Grini Privat

«Man vil slutte å jobbe.» De som har vunnet store pengebeløp slutter sjelden å jobbe. Dessuten vil de færreste være fornøyde med en borgerlønn som jo bare dekker basisbehovene. Faktisk ligger det i menneskets natur å uttrykke seg selv og ønske å bidra til samfunnet.

Borgerlønn burde vært en menneskerett. Vi har allerede innført borgerlønn for noen i dag. Alle pensjonister får penger av staten. Mange andre ordninger i velferdsstaten er en slags borgerlønn: arbeidsledighetstrygd, sosialstøtte og uføretrygd. Forskjellen er at det her blir stilt betingelser.

Hvis for eksempel en arbeidsledig eller sosialmottaker har en liten jobb, blir vedkommende fratatt penger omtrent tilsvarende det de tjener. Dette virker demotiverende på å komme seg ut i jobb. Det er også en del stigmatisering rundt noen av disse ordningene. Med borgerlønn, eller fast minstelønn, menes det at alle innbyggere gis et fast beløp i måneden for å dekke de grunnleggende behovene, helt uten slike betingelser. Da vil det alltid lønne seg å jobbe, og dagens stigmatisering og ydmykelse vil forsvinne.

Det er uansett bare et spørsmål om tid før vi må ta stilling til dette spørsmålet. Kunstig intelligens og automatisering har allerede gjort, og vil gjøre, mennesker overflødig i stor skala. Det gjelder både ufaglærte og høyt utdannede. Vi må derfor tenke nytt og annerledes.

Tenk hvilken kreativ kraft og hvilket potensial en borgerlønn ville utløse! Det å slippe å bruke store, unødvendige ressurser på å bekymre seg for grunnleggende nødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som kommer samfunnet til gode. Man kan lettere velge hva slags jobb man vil ta, og dermed jobbe mer med det som føles meningsfylt. Man vil gjøre seg mindre avhengig av lange arbeidsdager. Det blir mer tid til å leve!

Hvordan skal så dette finansieres? Her er noen forslag:

  • Ved at eksisterende trygdeordninger omfordeles.
  • Ved omlegging av skattesystemet og at vi kvitter oss med skatteparadiser.
  • Ved å minske byråkratiet, noe en borgerlønn vil bidra mye til.
  • Ha et tak på hvor mange millioner man kan tjene (en omvendt versjon av minstelønn).
  • Via statlige tilskudd og private donasjoner.
  • Innføre en slags robotskatt når mennesker blir overflødige.

Man skal og huske på at pengene som gis i form av borgerlønn blir pløyd tilbake til samfunnet. Det vil sirkulere. Dessuten burde aspekter som er vanskelig å måle rent økonomisk tas med i betraktning, som større livsglede og en sterkere følelse av å være verdifull. Et annet eksempel er at mange foreldre vi få mer tid til barna, som i altfor mange tilfeller ser for lite til dem fordi de må jobbe så mye for å klare seg økonomisk.

Borgerlønn vil være et tiltak som faktisk finansierer seg selv. I 2017 holdt den nederlandske forfatteren Rutger Bregman et TED-foredrag med tittelen «Fattigdom er ikke mangel på karakter, det er mangel på penger.» Der viser han til et forsøk med borgerlønn fra Dauphin i Canada, som viste en positiv helseeffekt. Antall sykehusbesøk falt og mentale problemer minket. Samtidig gikk kriminaliteten ned. Ja, selv barnas prestasjoner på skolen ble bedre.

FORKJEMPER: Rutger Bregman har skrevet boken «Utopia for realister», og holdt i 2017 et TED-foredrag der han argumenterer for garantert minstelønn, eller borgerlønn. Espedal, Jan Tomas

Urix på NRK viste for en tid tilbake den østerrikske dokumentarfilmen «Hva er borgerlønn?». Her vises det for eksempel til et forsøk i Namibia, der gründervirksomhetene økte betydelig og gjennomsnittsinntektene utenom borgerlønnen økte markant.

Borgerlønn kan forhindre høyreradikale krefter, ifølge Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen, forfattere av den helt ferske boken «Borgerlønn – ideen som endrer spillet». Kanskje det er noe i det? Det er veldig mange mennesker som ikke har vært med på velstandsøkningen, noe som mange mener har medført frustrasjon og sinne mot politikerne og systemet rundt om i verden.

Land i Norden er regnet som kanskje de beste og mest stabile land i hele verden. En hovedgrunn til det er at vi har velfungerende demokrati og lite økonomisk ulikhet. Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Det er mye mer å gå på, og en borgerlønn vil forsterke denne positive trenden.

Det er mer enn nok av alt til alle. Det gjelder bare å omfordele litt. Nye ideer tar som regel lang tid før de får gjennomslag. Ideen om borgerlønn er gammel, og det er først nå at ideen virkelig begynner å få gjennomslag.

Når det en gang blir innført, vil vi se en forløsning av kreativitet uten sidestykke, spesielt hos dem som blir «holdt nede» av systemet. Det vil være med på å fjerne fattigdom og utjevne forskjeller. Byråkratiet kan reduseres kraftig. En annen, og kanskje den viktigste «bivirkningen», vil være lykkeligere mennesker!

Bergen har mulighet for å skape historie og være et eksempel for resten av landet og verden for øvrig ved å prøve ut dette. For verden vil følge godt med på et slikt forsøk. Slik jeg ser det er det ikke et spørsmål om hvorvidt det kommer, men når det kommer.

5.–7. april arrangeres Europas største konferanse i år om borgerlønn i Oslo.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg