Så lenge vi får komme oss på hytten

Skolene lukkes, folk dør, arbeidsplasser stenges og flyselskapene er på randen av konkurs. Men når hyttefolket ikke får dra til sine elskede høyfjellspalass, først da blir det bråk. Skikkelig bråk.

Publisert Publisert

Ole Irgens retter et spark mot hyttefolk som ikke helt synes å ha skjønt alvoret i koronakrisen. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Ole Irgens
    Bønes, Bergen
  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er 13 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt livesenter for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til livesenteret

For uten sine utmarksvillaer kan ikke hyttefolket leve. Tiden som sleper seg mellom hvert hyttebesøk er bare et nødvendig onde, en daglig trelldom, der målet er den ovale helgen, der arbeidsplassen og den grå hjemmehverdagen ikke fort nok kan komme til syne i bakspeilet på diesel-SUV-en.

Ole Irgens Foto: Privat

Tar du hytten fra hyttefolket, hva er da igjen? Da er de bare folket, denne grå massen som drar seg rundt i livet uten fremtidshåp, uten lykkeplatåene som hyttebesøkene jo er, denne kollektive fritidsekstasen som deles på alle tilgjengelige sosiale medieplattformer: Se, her er vi i solveggen etter 14 timer på ski rundt Svartrumpenuten, føret var trått og ungene sure, men det er nå vi kjenner at vi lever, dere, og så er det kakao og Kvikk Lunsj og etterpå er det ludo og yatzy, for slik var det da mor og far var på hytten i gamle dager, barn, med bading i snøen og bare en bøtte å bæsje i, men nå er det wifi og Skavlan og stamp og rødvin og biff, og så kanskje et lite diskret hyttenyp i the master bedroom, på Dux-madrassen, men stille da, Gunnar, så ikke ungdommen hører oss.

Les også

Bakgrunn: Regjeringen innfører hytteforbud

Hytta er så innbarket i den norske folkefortellingen at den til og med har sin plass i nasjonalsangen, men nå er det ikke lenger norske mann i hus og hytte, bare hus, og da våkner vi. For vi kan gjerne legge ned SAS og Norwegian, og kafeen på hjørnet og hotellet nede i gaten kan stenge for vår del, for der jobber det jo bare svensker likevel, og på gamlehjemmene ligger jo folk for å dø, ikke sant, og dør de ikke av det ene, så dør de av det andre, men dø gjør de jo lell.

Og kanskje kan vi hangle oss så vidt gjennom de nærmeste ukene, men påsken! Da må regjeringen rett og slett gjøre et unntak, og si at riktignok skal vi bruke alle tilgjengelige midler for å bekjempe pesten eller basillene eller hva nå denne koronaen er, men å ta påsken fra det norske hyttefolk, denne mest nasjonale av alle norske høytider, der vi drar til fjells til en eneste lang bonanza av klister, appelsin, nikkers og solkrem, det er et uforholdsmessig inngrep, og det er vel ingen som i fullt alvor vil tro at dette uansett innebærer noen smittefare, SUV-ene er så brede og hyttene så romslige at ingen kommer innenfor hverandres smittesoner likevel.

Og når vi endelig sitter der, i solveggen på Geilo og Sjusjøen og Myrkdalen og Nesbyen, da skal vi jammen sende noen vennlige tanker til dere på sykehusene, som jobber 16 timers arbeidsdag og får avlyst alt som heter ferie.

Og vi skal huske på dere som begraver deres slektninger og ikke kan være mer enn ti i kirken.

Så skal vi nok prate litt om dem som skulle blitt konfirmert i vår, men som må vente til høsten.

Vi okker oss kanskje litt over lærerne som underviser på video, eller de stakkars kollegene våre som skal gjøre jobben sin fra hjemmekontoret på kjøkkenbenken, mens ungene griner og helst vil leke.

Kanskje kjenner vi også på et lite snev av medynk med dem som har en kronisk sykdom, og som vet at en korona-infeksjon i disse dager kan bety forskjellen mellom liv eller død.

Men så skal vi se på hverandre over rødvinsglassene og kjenne på at vi mest av alt gir faen, at vi egentlig gir en blank og ærlig faen i alle dere andre der ute, vi gjør jo det.

Så lenge vi får komme oss på hytten.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg