For svigerfar var dette livet

DEBATT: Jeg er like gammel som svigerfar var da han ble syk første gang. Setter jeg nok pris på livet?

I PAKT MED NATUREN: Utstyrt med kikkert gled han rolig av gårde i en kano for å betrakte dyrelivet før dagen startet, skriver Trond Albert Skjelbred (t.h.) om svigerfaren Helge Jakobsen (t.v.) Vegar Valde (arkiv)

  • Trond Albert Skjelbred
    Bergen

«Livet är det som pågår medan vi sysslar med annat», står det brodert over vasken på svigermors hytte på Holsnøy. Jeg skvetter litt hver gang jeg ser på broderiet, og det blir jo noen ganger i løpet av en helg.

Det bidrar i hvert fall til at jeg blir bevisst vår tilmålte tid her på jorden og at jeg ønsker å bruke tiden på en god måte. Det er kanskje derfor jeg tar meg daglige svømmeturer i Storavatnet når jeg er der ute, fra tidlig vår til tidlig vinter. Hytten ligger i vannkanten, og naturen er uberørt. Det så vel slik ut for 2000 år siden som det gjør i dag.

Det eneste du ser når du står der alene i vannkanten en grytidlig morgen, i seks graders vann, er kanskje solen som dukker opp bak Gaustadfjellet, et vannspeil på flere kilometer i flere retninger, noen mindre øyer med lave furutrær, en robåt i fortøyning og dine egne kalde tær.

Les også

Christian Nome Lepsøe: «Det beste med Vestland er nærheten til sjøen. Det er alltid en fjord like ved.»

Før jeg legger på svøm, tenker jeg på min svigerfar som bygget denne hytten tidlig på syttitallet sammen med svigermor. Han var da midt i 30-årene, hadde akkurat bygget hus i Åsane, og arbeidet i Posten, som sin kone. Han ble etter hvert postmester i Sandviken og i Åsane. De kan ikke ha hatt verdens beste økonomi på denne tiden, men dette fikk de til. Det er rørende å tenke på i dag.

Svigerfar var fra Vesterålen, som han forlot til fordel for Bergen i en alder av 17 år. Han hadde ikke noe nettverk da han kom til byen vår, men engasjerte seg med folkedans i Arnaringen og var en av stifterne av Åsane Idrettslag.

Den gangen var Åsebø på Holsnøy et fjernt sted for de fleste bergensere, men mine svigerforeldre fant frem til dette stedet og fikk bygget hytten, som står der i dag.

Svigerfar leste ikke mange bøker, men én bok leste han i filler, og det var en bok om fisk i ferskvann. På hytten var han i sitt ess. Her levde han i pakt med naturen.

Han sto opp før oss andre, og iført bukse, strikkejakke og kikkert gled han rolig av gårde i en kano for å betrakte dyrelivet før dagen startet. Det var ikke de store tingene, men kanskje han så noen ørret som vaket, en hegre i et tre eller en svartbak, som skulle returnere til redet på «Måseskjæret» midt i Storavatnet.

Etter en time eller to kom han selv tilbake til sine kjære, hvor svigermor ventet med frokost og kaffe.

For svigerfar var dette livet.

Les også

Tomas Nesse: «Vi bor i en by hvor du kan gå over en vidde. Fra sentrum til sentrum. Det synes jeg er fantastisk.»

Han døde dessverre av kreft i 2011 etter to års sykdom, i en alder av 72 år. De første symptomene på at noe var galt fikk han allerede da han var 50 år, men da kunne han opereres. Han ble frisk, og fikk sånn sett 22 år i gave før han ble innhentet av sykdommen.

Han var så glad i livet at han ikke klarte å passere et furutre når han gikk på fjelltur uten å la barnålene gli gjennom hendene. Han elsket å kjenne livet i treet. Sevjen. Små ting, men avgjørende viktig å sette pris på.

Jeg er like gammel som svigerfar var da han ble syk første gang.

Setter jeg nok pris på livet?

Jeg håper det, og jeg er i hvert fall oppmerksom på viktigheten av å være til stede, glede meg over naturen og dyrelivet og prøver å overføre gleden videre til neste generasjon.

For ikke å glemme svigerfar, tar jeg meg en daglig dukkert hver gang jeg er på hytten, uansett temperatur eller værforhold. Belønningen, utover at jeg våkner kvikt, er at kaffen smaker ekstra godt etterpå og at jeg opplever å ha fått livet i gave hver gang etter et friskt morgenbad.

Så, hvis du ser en mann som svømmer i Storavatnet på Holsnøy i ti grader og regn, så vet du hvem det er og hvorfor han svømmer.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg