Hva nå, Per Sandberg?

Sjelden nevnes det at oppdrettsnæringen trenger å legge om.

Publisert:

SPRER SEG: Lakselusen er ikke bare en utfordring for oppdrettsfisken, den sprer seg også til vill laksefisk som svømmer fritt rundt havbruksanleggene, skriver innsender. Foto: SCANPIX

Debattinnlegg

Reidar Staalesen
Medlem Lonevåg Sportsfiskerlag

Nylig slapp Veterinærinstituttet forskning som viser klare og tydelige grep som kan tas for å øke dyrevelferd for oppdrettsnæringen, et av de største dyreholdene vi har i landet. Næringen kan eliminere sin største trussel mot dyrevelferden, lakselusen. Løsningen er lukkede anlegg for oppdrett av fisk.

Lakselusen er ikke bare en utfordring for oppdrettsfisken, den sprer seg også til vill laksefisk som svømmer fritt rundt havbruksanleggene. Men når man her tar for seg utfordringen for oppdrettsnæringen, så vet man at laksen blir utsatt for stress under avlusning. Det har kommet frem dødstall som er skremmende. Som for eksempel hos Bolaks i Fusa der nesten 400.000 laks døde, det vil si en av fem laks som svømte i merdene.

Les også

Norske fjorder kan bli overflødige: – Landbasert lakseoppdrett er ikke noe som kommer om fem eller ti år. Det er her nå. Vår tank er beviset.

I tillegg er resistens et økende og så stort problem at en aktør gikk til det steget å bruke formalin i behandlingen mot lus. Dette skjer i åpne merder, der disse midlene lekker rett ut i de åpne vannmassene. Verktøykassen er tom, og man vil ikke fylle den med det verktøyet som virker.

Lukkede anlegg blir som oftest nevnt som et tilskudd til næringen, eller som et verktøy for vekst i utsatte områder. Sjelden eller aldri nevnes det at denne næringen trenger å legge om. All drift må foregå i lukkede anlegg, ikke bare den eventuelle veksten.

Når man i tillegg vet at lakselus er en av de desidert største truslene mot villfisken, har man enda et argument. Vi kan føye til utslipp, mindre rømning hvis man legger anleggene der de ikke kan ligge i dag, spredning av sykdom som PD og AGD, og kjemikalier/medikamenter brukt i avlusning.

Fiskeriministeren presenterte trafikklyssystemet for næringen. Det går i riktig retning, men er på langt nær godt nok. Man legger for mye til rette for vekst, når man heller burde fokusere på eliminering av utfordringer.

I Bergens Tidende har man i år kunne lese en rekke beskrivelser av verdiskapning, utfordringer og dystre fremtidsutsikter for havbruksnæringen i Hordaland. Dette ser jeg på som et resultat av en voldsom vekst, der man er blitt tatt på sengen av utfordringene man har møtt.

Les også

Slår alarm om kobber-forurensning fra oppdrett: – Det er snakk om enormt høye konsentrasjoner

Mye bra blir gjort, men med dagens størrelse på norsk havbruk må drastiske endringer settes i verk, ikke minst hvis man har Grunnlovens miljøparagraf i bakhodet: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.» Det står også at det skal gjelde også for etterslekten.

Som et apropos: Vi har ca 1.100.000 sau i Norge. For å bevare «dyrevelferden» hos dem, har man bestemt seg for å slakte ned en tredjedel av ulven i landet. Dette er et dyr som tar livet av i underkant av 2000 sau i året, mens vi vet at flåtten tar livet av flest sau. Gjennom sykdom som kommer av flått, som sjodogg, dør 10 prosent av bestanden.

Vi har ca 415.000.000 oppdrettsfisk i landet. Lakselusen er oppdrettsnæringens flått. Forskjellen er at vi har en løsning på problemet, vi trenger ikke finne en syndebukk - ulven - som tar kun få individer hvert år.

Vil fiskeriminister Per Sandberg være den som sikrer dyrevelferden til Norges største dyrehold? Eller vil han holde fremtidig fokus på vekst, og kun se lukkede anlegg som et potensial for nettopp dette?

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg