Erna, vi er mange som er sinte!

At landets statsminister benytter den viktige abortloven som lokkemiddel i et politisk spill, er forkastelig.

DEMONSTRERTE: Mange er sinte over at statsminister Erna Solberg (H) har åpnet for å diskutere innstramminger i abortloven. Mandag var tusen demonstranter samlet både i Oslo og Bergen for å vise sin motstand. Audun Braastad, NTB scanpix

Vivian Skaten Nesse
Leder for LO i Hordalands familie- og likestillingspolitiske utvalg

Året 1913 var et viktig år for kvinner i Norge. Kvinner fikk stemmerett. En viktig seier. Året var også startskuddet for en lang abortkamp. At landets statsminister benytter den viktige abortloven som lokkemiddel i et politisk spill og forhandlingskort før en forhandling er aktuell, er foraktfullt for alle som har kjempet loven frem. Erna, vi er mange som er sinte!

Kvinnesaksforkjemper Katti Anker Møllers avisinnlegg i 1913 hvor hun argumenterer for å avkrimalisere abort, blir regnet som
starten på abortkampen i Norge. Denne kampen og videre retten til selvbestemt abort er et godt eksempel på hvordan enkeltpersoner, kvinnebevegelsen, fagbevegelsen og kvinner i politikken har kjempet for kvinners rett til å bestemme over egen kropp og eget liv.

Det har vært en lang kamp fra skanse til skanse. Abortloven, slik vi kjenner den, ble innført i 1978 og er i år 40 år. Hvorfor er denne kampen og denne loven så viktig?

Hvert år tar 56 millioner kvinner abort, 25 millioner av disse er ikke trygge, ifølge Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS). Hele seks kvinner dør hver time av illegal abort, dette er det samme som en kvinne hvert tiende minutt. I tillegg kommer alle komplikasjonene som kan oppstå og gi varige men.

Les også

Høyre og KrFs forsøk på abortinnstramming møter kraftig motstand

Det er ikke så lenge siden dette bildet representerte situasjonen i vårt lille Norge. På slutten av 1960-tallet opererte Helsedirektoratet med et årlig anslag på inntil 10.000 ulovlige aborter, nesten like mange som ble utført lovlig på sykehus. Ifølge beregninger gjort av lege og professor Berthold Grünfeld, døde ca. 20 kvinner i året mellom 1930-49 av infiserte aborter. Det siste dødsfallet som følge av illegal abort var så sent som i 1968.

De første abortlovene tvang kvinner til å måtte søke en nemnd for å få innvilget abort, hvis en lege var villig til å sende søknad til nemnden. Det var også store forskjeller mellom fylker og nemnder om en fikk innvilget abort. Det førte til illegale og farlige aborter, og til abortturisme til andre land for å få gjennomført abort. Jeg er redd vi går tilbake til at kvinner må søke om abort i nemnder, og at abortturisme igjen blir aktuelt. Det gjør meg mørkeredd.

Hvorfor trekker jeg opp de historiske linjene? Jo fordi nettopp historien viser hvor lenge vi har kjempet for den abortloven vi har. Loven er et godt eksempel på rettigheter en har kjempet lenge for, men som lett kan endres og svekkes.

«Abortloven løftet skammen av oss», sier Helga Eriksen i en reportasje i BT 29. oktober. I tillegg til å fjerne skammen, viser hun til at kvinner fikk makten over egen kropp. Nettopp dette er kjernen i debatten om abortloven.

Denne makten til å kunne bestemme over egen kropp og egen fremtid, har altså vår sittende statsminister vist at hun er villig til å endre på. At en så viktig rettighet blir satt som salderingspost i et politisk spill, er uhørt og forkastelig. Vi er mange som ikke finner oss i det!

Les også

Tviler på løftet om abortendring

Erna Solberg har undervurdert oss tidligere. Jeg ble rasende da statsministeren uttalte på 8. mars 2014 at hun ikke skjønte hvorfor reservasjonsrettsaken var blitt en stor likestillingssak. Det er historieløst og skremmende. Mange ble provosert, og hun ble konfrontert med dette, men nektet å beklage uttalelsen. Men vi kjempet og viste motstand, og vi vant saken om reservasjonsrett – i den runden i hvert fall.

Hele prosessen med KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstads tette dialog med Høyre, statsministerens utspill og at parlamentarisk leder i Høyre Trond Helleand gikk ut og avviste Solbergs abort-friere som et solo-utspill, beleielig like før KrFs skjebnesvangre landsmøte og retningsvalg, tegner et tydelig bilde av et politisk spill og maktkamp. Ropstad vant frem, men det vil ikke si det samme som at KrF vil vinne frem med sine ønsker om å endre abortloven.

Vi kan ikke finne oss i at kvinners rett til abort skal brukes som en brikke i dette spillet. Jeg sier som Helga Eriksen: «Ingen får røre abortloven». Til orientering, Solberg, Høie, Ropstad og co - vi har akkurat begynt! Dessverre må vi igjen vise motstand og kjempe for rettighetene og en abortlov som våre oldemødre, bestemødre og mødre har kjempet frem. Vi vil vise Erna Solberg at vi ikkje belitar oss.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg