Tvilsom historieskrivning fra Høyre

FÅR SVAR: Innsenderen reagerer kraftig på Eivind Nævdal-Bolstads fremstilling i dette innlegget. FAKSIMILE: BT, 11. FEBRUAR

Odd E. Rambøl
Bystyremedlem (Ap) 1979–99 og 2007–2011

Eivind Nævdal-Bolstad (H) skriver at det var flaut for Høyre og Frp at de måtte gjeninnføre eiendomsskatten to år etter at man sammen med Huseiernes landsforening hadde feiret fjerningen med champagne, bløtkake og fyrverkeri. Man hadde til og med anskaffet en gravstøtte med inskripsjonen «Eiendomsskatt – Hvil i fred».

Nævdal-Bolstad utelater imidlertid et viktig poeng: Eiendomsskatten Høyre og Frp gjeninnførte i 2014 var dobbelt så høy. Han hevder at grunnen til at de måtte gjeninnføre eiendomsskatten, ikke var slik Ap påstår: «rot og kaos». Årsaken var at man måtte ta igjen skoleforfallet som hadde pågått siden 80-tallet. Høyre overtok makten i 2003, med Monica Mæland som byrådsleder. I 2009 ble eiendomsskatten halvert og i 2012 fjernet helt. Men først i 2014 oppdager altså Høyre at det siden 80-tallet har pågått et skoleforfall, et formål som altså gjorde det nødvendig å gjeninnføre eiendomsskatten. Er det urimelig å betegne slik styring for «rot og kaos»?

Les også

Les også innlegget til Nævdal-Bolstad: «Valgløfter rett i bosset»

For å gi et realistisk bilde av utviklingen under Høyre, bør også tilføyes at i denne perioden økte Bergen kommunes gjeld fra 4 milliarder til 18 milliarder. Samtidig tømte man alle fond, og man hadde et akkumulert vedlikeholdsetterslep på over 8 milliarder, samtidig som man skyldte 2 milliarder i pensjonsinnbetalinger. Likevel mente Høyre i 2012 at kommunens økonomi var så god at man kunne fjerne eiendomsskatten. Onde tunger mente det var et trekk med sikte på Stortingsvalgkampen i 2013, men det blir jo spekulasjoner.

Påstanden om at avtroppende byrådsleder brøt løftet om at eiendomsskatten ikke skulle økes, er basert på en helt særegen måte å beregne skatteøkning på. Ingen beskylder en regjering for å øke skatten, dersom måten skatten beregnes på er konstant, selv om det i kroner kommer et høyere beløp inn i statskassen. Her fester Nævdal-Bolstad blikket på et spesielt kronebeløp, og sier at dersom dette øker, så er det å øke skatten. Ut fra en slik beregningsmåte har Siv Jensen økt momsen hvert eneste år, selv om momssatsene har ligget fast.

Dersom Nævdal-Bolstad virkelig mener dette fortjener betegnelsen løftebrudd, vil han finne nok av tilfeller som fortjener samme betegnelse hos egne partifeller både på regjeringsplan og i kommuner.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg