Tilpasset undervisning er nødvendig

Den utagerende jenten med rosa hår kan få like gode karakterer som den pliktoppfyllende advokatsønnen med hånden i været.

Debattinnlegg

Jeg minnes den blide klassekameraten jeg var med hjem og lekte med. Få år seinere var han sjelden sammen med klassen. Det er særlig én hendelse fra barneskolen som gir meg frysninger nedover ryggen. Gutten klatret opp i et tre og satt der hele storefri for å slippe unna jentegjengen som ertet ham for at han skulle bli sint, uten at voksne grep inn.

Først på ungdomsskolen ble han fulgt opp av en spesialpedagog. Da han var i begynnelsen av 20-årene, ble han fotfulgt av ufaglærte assistenter.

Generasjon prestasjon er ikke bare flinke piker og gutter med vitnemål som glitrer av seksere. Curlingforeldre er ikke bare foreldre som er engasjert i FAU og lager matpakker som likner koldtbord. Mellom 15 og 25 prosent av alle barn har behov for tilrettelagt undervisning. Dagens system gir hjelp til under halvparten av dem. Fortvilte barn mister troen på seg selv, og det følger dem videre i voksenlivet.

Mange foreldre og barn kjemper i årevis for retten til spesialundervisning. Elevene får ofte tilbud om hjelp først i ungdomsskolen, mens det burde skjedd i barnehagen eller på barneskolen. Skolens sene innsats gjør at spriket mellom kompetansen til barnet og dens jevnaldrende blir større enn om hjelpen kom tidligere. Dette kan gi varige konsekvenser både faglig og sosialt.

Dagens system bygger ikke opp om forventningene vi har til at barna skal inkluderes i et klassemiljø. Hele én av tre elever som får spesialundervisning, blir tatt ut av klasserommet, noe som kan oppleves som stigmatiserende. Ofte ville barna hatt det bedre og lært mer av et godt, tilpasset opplegg sammen med resten av klassen. Slike opplegg forutsetter at skolene ansetter spesialpedagoger. Annethvert barn som får spesialundervisning, får det av ufaglærte.

Dessverre vet vi lite om hvordan det oppleves å være barn eller foreldre til barn som omfattes av retten til spesialundervisning. Myndighetene har ikke spurt dem. Men vi vet nok til å kunne konkludere med at det må tilrettelegges bedre for å inkludere disse barna i klassemiljøet med oppfølging av faglært personale.

Noen barn har ikke engasjerte foreldre som vet hvordan de skal nå frem hvis barnet utsettes for urett eller feildiagnoser. Elever med dysleksi, dyskalkuli (tallblindhet) eller ADHD skal ikke være avhengige av ressurssterke foreldre med kjennskap til opplæringsloven og forvaltningsloven for å få den skolegangen de har rett på og tryggheten de fortjener.

Jeg har like stor tro på at klassens mest populære elev kan lykkes på skolen, som eleven bortgjemt i hettegenser på bakerste rad. Den utagerende jenten med rosa hår kan få like gode karakterer og dannelse som den pliktoppfyllende advokatsønnen med hånden i været. De er alle avhengig av tilpasset undervisning for å trives på skolen.