Alle burde få ett barn mindre enn de ønsker

DEBATT: Vi må gi barna som lever i dag en god fremtid, fremfor å produsere nye.

FÆRRE FØDSLER: Kanskje de synkende fødselstallene gjenspeiler at flere har innsett det er mye viktigere å redde jorden enn å produsere avkom, skriver innsenderen, som selv ikke har barn. NTB scanpix

Debattinnlegg

Gunhild Hofstad
Bergen

Norge trenger flere barn, sa statsminister Erna Solberg i nyttårstalen sin. Men en fruktbarhetskampanje bør heller rettes mot isbjørnene i Arktis, som i motsetning til menneskene står i fare for å bli utryddet.

Jeg er et såkalt homo sapiens-utskudd som aldri har funnet glede i hyrdestunder, verken på tempurmadrasser eller i kornåkre. Ettersom jeg heller ikke er så veldig giret på å lage barn i reagensrør, er jeg barnløs. Innimellom kan det kjennes lite utfordrende, og jeg føler meg som endeperlen på et langt kjede som var ment å rekke inn i evigheten.

Hvis ting og tang hadde gått litt annerledes i livet, og drømmemannen hadde vist sitt åsyn, så hadde jeg i dag garantert vært en hardcore familiemor, som mer enn gjerne hadde bakt cupcakes og vist frem sine (forhåpentligvis) vakre barn på fjasboken.

Samtidig bærer jeg ingen stor sorg over det å være barnløs. Å ikke ha egne barn har mange fordeler på individplan. Man slipper å gå i Leos lekeland og se støyende Disney-filmer på kino, og man slipper å krangle om kosthold, lørdagsgodt og tilmålt nettid. Jeg trenger heller ikke frykte at barnet skal begynne med rusmidler som tenåring, utagere og havne på enetiltak i Agder.

Gunhild Hofstad Privat

Det er alltid mange barn man kan være med selv om man ikke har født dem selv. Jeg har to «tantebarn», som jeg prøver å følge litt opp. Faktisk er det ganske mange barn i dette landet som trenger en ekstra voksenperson med ledig hjerterom. For ikke å snakke om i vårt naboland Russland, der de har et eget verb for å si fra seg barnet sitt. Av Russlands mange barn på barnehjem blir 40 prosent kriminelle, like mange blir alkoholikere og rusmisbrukere. En av ti begår selvmord.

På 90-tallet var det mulig for nordmenn å adoptere barn fra Russland, men i dag er det ikke lenger mulig. Adopsjon innenfor Norges grenser virker også nær sagt utryddet. Mitt poeng er at vi heller bør hjelpe noen barn som allerede er født, enn å skulle produsere enda flere av dem.

Les også

– Kun en verdensomspennende katastrofe vil avbryte befolkningsveksten

Jeg har gått så langt som til å tenke at alle burde fått ett barn mindre enn de ønsker, slik at de forhåpentligvis har ekstra ledig plass i hjertet sitt hvis noe uforutsett skulle oppstå med en annens barn.

Men mitt viktigste argument for å forbli barnløs, er at denne verden ikke på noen måte fremstår som et samfunn jeg ønsker å oppfostre barn i. Visste dere at en sjettedel av Finlands landareal er kjøpt opp av utenlandske selskaper, som skal rasere landskapet og drive gruvevirksomhet der?

Overalt på kloden finnes liknende naturskjebner. Og ellers har vi global oppvarming, matmangel, terror, kunstig intelligens, baseskoler, genmanipulasjon og nå også mikrochipping av mennesker. Hva i all verden er dette for en absurd miks å servere til nye generasjoner jordboere?

Folketallet går ned i mange vestlige land, men det går fremdeles opp de fleste steder i verden. For Moder Jord er det rivende likegyldig hvilken hudfarge menneskene på henne har, det essensielle er at det ikke blir så mange av dem at de suger livskraften ut av henne, slik som nå.

Jeg lever fint med at jeg personlig ikke vil få noen etterkommere. Men at jordkloden skal bli ubeboelig for både dyr og mennesker, det kan jeg aldri akseptere! Så kjære Erna, det er her og nå mye viktigere å redde jorden enn å produsere avkom. Kanskje de synkende fødselstallene gjenspeiler en økende andel mennesker som har innsett det?