Dette er fordelene ved å lagre gruveavfall i fjell

DEBATT: Ønsker Moldsvor å diskreditere fagmiljøene i Norge, slik han beskylder motstandere av sjødeponi for å gjøre?

GÅR TIL MOTANGREP: Øystein Moldsvor glemmer å nevne at han er aksjonær i Nordic Mining, et selskap som planlegger å benytte sjødeponi, skriver Tore Viana- Rønningen. Marita Aarekol

Tore Viana-Rønningen
Daglig leder i Arctic Mineral Resources

Øystein Moldsvor skriver i BT 18. februar om Arctic Mineral Resources AS (AMR), et selskap hvor jeg er daglig leder. Moldsvor påstår at gruvedrift med tilbakefylling i Engebøfjellet vil utgjøre en miljømessig dårlig løsning. Han blander egne påstander med faktafeil og glemmer å nevne at han er aksjonær i Nordic Mining, et selskap som planlegger å benytte sjødeponi.

Tilbakefylling og alternativ bruk av restmasser fra gruvedrift er et generelt krav fra Miljødirektoratet «for å redusere de miljømessige ulempene er det både ønskelig og et krav i våre tillatelser om størst mulig grad av tilbakefylling og anvendelse av avgangsmassene til ulike formål». I tillegg representerer det en naturlig optimalisering av vårt prosjekt.

Moldsvor viser til at Nordic Mining (NOM) har klart å redusere behovet for deponi med mer enn 2/3. Han nevner ikke at det totale uttaket er redusert med 83 % og at gruvens levetid er halvert. Samtidig er utvinning av salgbare mineraler per tonn stein mer enn firedoblet. Dette er vesentlig.

Nytt årlig uttak er 1,5 millioner tonn stein, noe som fint kan reduseres ytterligere ved mer utvinning og salg av granat, et mineral som erstatter helse- og miljøskadelige blåsemidler til sandblåsing. Granat fra Engebøfjellet kan også erstatte «langreist» granat i Europa. Moldsvor fremhever produksjon av miljøvennlig titan, mens rutil fra Engebø planlegges solgt til pigmentproduksjon.

Les også

Les også Moldsvors innlegg: «Sjødeponi er ikke en billig nødløsning»

Alternativ bruk av avgang etter mineralutvinning fra Engebøfjellet inkluderer tildekking av forurensede sedimenter i sjø og fyllmasse til diker i Nederland. Det hadde ikke vært mulig hvis avgangen var antatt å lekke tungmetaller og syre. Eklogitten er analysert og vurdert som inert, eller sagt enklere, den lekker svært lite metaller. Den inneholder dessuten lite tungmetaller. Dette er en viktig grunn til at Nordic Mining har fått tillatelse til å deponere over 30 millioner tonn med stein på baksiden av Engebøfjellet.

Miljødirektoratet skriver følgende: «det forventes ikke problemer med forurensning i sigevannet fra gråbergsdeponiet eller fra avgangsmassene i sjøen. Innholdet av tungmetaller kan sammenliknes med bakgrunnsverdier i naturen. Sulfidinnholdet er også meget lavt, slik at det forventes ikke problemer med sur avrenning».

For at restmasser faktisk skal bli brukt til andre formål må det være tilgjengelig i store mengder som raskt og billig kan fraktes av gårde. Ligger den på fjordbunn sier det seg selv at dette ikke vil skje. Miljødirektoratet skrev i januar i år at «det er lite sannsynlig at massene vil være lønnsomme å hente opp igjen fra sjøen når de først er deponert».

AMR planlegger å lagre avgang etter mineralutvinning, samt stein med lite mineral, i fjell slik at det raskt og billig kan lastes ut på store båter via transportbånd. Vi har rett og slett tatt anbefalingene til Miljødirektoratet på alvor og innrettet oss deretter.

Hvordan Moldsvor kan antyde at det er en «løsning som er dårlig for miljøet og skaper risiko i generasjoner fremover», er vanskelig å forstå. Med mindre Moldsvor ønsker å «diskreditere fagmiljøene i Norge» på samme måte som han beskylder motstandere av sjødeponi for å gjøre.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg