Et varsel til våre øverste ledere

DEBATT: Man kan bli ganske motløs av den langtekkelige debatten om barnevernet, uten at det skjer noe konkret.

HANDLING: Vi utfordrer statsminister Erna Solberg på et reelt barnevernsløft, skriver innsenderne. Eirik Brekke (arkiv)

  • Ine Haver
  • Marit Stephansen

Ansatte i norsk barnevern har de siste ukene vært synlige i sosiale medier under emneknaggen #HeiErna. Kampanjen oppsto som følge av statsministerens nyttårstale, der hun uttalte at barnevernet må skape flere suksesshistorier.

Flere tusen barnevernsarbeidere fra hele landet har svart Erna at for å lykkes, trenger vi flere ansatte. Regjeringens satsning på kompetanse og omorganisering vil ikke skape et bedre barnevern i fremtiden, med mindre det samtidig opprettes flere stillinger.

Flere medier har omtalt «barnevernsopprøret», og politikere og fagpersoner har gitt sin støtte til initiativet.

Ine Haver Privat

Marit Stephansen Privat

Barnevernet er omdiskutert, og vi som har valgt dette yrket, merker oss at negative oppslag om oss selger godt med aviser. Media er raskt på banen når det avdekket svikt i tjenestene. Et godt eksempel på det er Aftenpostens omtale av gjennomgangen av 106 barnevernssaker av Helsetilsynet.

Når vi leser rapporten, finner vi både godt faglig arbeid og samtidig utfordringer for barnevernet. Overskriften blir da likevel «ny rapport avslører alvorlig svikt i barnevernet».

Mistillit og frykt for barnevernet, spesielt i internasjonal sammenheng, skaper diskusjon og får oppmerksomhet. Svikt og mistillit må tas på alvor, og barnevernet må bli bedre. Vi som jobber i barnevernet, er enige i dette, og vi tar imot kompetanseheving og veiledning med åpne armer.

Samtidig er det et tankekors at suksesshistoriene Erna Solberg etterlyser, sjelden når mediene. I vårt arbeid møter vi mange av disse: Barn som lykkes til tross for svært dårlige odds, fosterforeldre med varme hjerter, som reparerer skadede barn, biologiske foreldre som takler overveldende kriser til det beste for sine barn.

Vi møter også familier der skoler, barnehager eller andre var bekymret for barna, der det viste seg at familien likevel ikke trengte hjelp. For oss er dette også suksesshistorier.

Forskning på norske barnevernssaker viser at så mange som 8 av 10 er fornøyd med hjelpen de får fra barnevernet. Hva skal til for at disse historiene når media?

Vi utfordrer statsministeren og media til å oppsøke og ta inn over seg suksesshistoriene som allerede finnes, og til å være modige nok til å løfte dem frem.

Vi som jobber i barnevernet, ønsker å bidra til å skape suksesshistorier også i fremtiden. Da må vi være flinke nok. Mange av oss har flere års erfaring i yrket, vi har videreutdanninger og mastergrader. Regjeringens barnevernsløft bidrar til at vi øker vår kompetanse ytterligere, og at kommunene som har de største utfordringene får veiledning.

Vi bekymrer oss likevel over hvordan vi skal få tid til å bruke denne økte kompetansen. Det nytter ikke å sende oss på skole for å bli bedre,
uten å gi oss tid til å bruke kompetansen vi får. Når vi blir flinkere til å identifisere barn i risikosonen, trenger vi mer tid til å lete etter tegnene på vansker hos barna.

Les også

Barna som ikke kan bo hjemme

Vi mener derfor at kompetanse og ressurser går hånd i hånd, ellers risikerer vi at pengene som brukes på kompetanseheving, er bortkastet. Flere stillinger til barnevernet vil redusere presset på ansatte slik at de har mer tid til hver familie.

I tillegg investerer man da i tiltak for å forhindre kompetanseflukt. Ansatte som har det bedre på jobb, vil i større grad bli i jobben, tenker vi. Når så mange som en av tre slutter i jobben i barnevernet, nytter det ikke bare å se på økt kompetanse, men også hvordan man kan holde på kompetansen.

Avtroppende helsebyråd i Bergen, Rebekka Ljosland (Krf), skriver i et innlegg i Bergensavisen 23. februar at hun opplever at «ansatte i barnevernet er luta lei av politikere som roper om et bedre barnevern, uten å gjøre større grep for å få det til.» Videre oppfordres andre kommunepolitikere til å prioritere barnevern.

Vi som står bak #HeiErna-kampanjen, føler oss fanget i en ond sirkel: Våre varsler, internasjonal kritikk og avdekking av svikt skaper debatten om et barnevern i krise.

Barneombudet og fagpersoner setter ord på at barnevernet må styrkes i form av kompetanse og stillinger. Alle ser ut til å være enige i dette, men det pekes på kommunenes ansvar for å bevilge flere stillinger. Kommunene peker igjen på ressurssituasjonen de befinner seg i og etterlyser flere midler fra staten.

I media debatteres det hvorvidt det ble bevilget flest stillinger til barnevernet under rødgrønn eller blå regjering. I denne sirkelen står vi fast. Man kan bli ganske motløs av den langtekkelige debatten om barnevernet, uten at det skjer noe konkret. Man kan bli ganske fortvilet på vegne av familiene som så gjerne skulle hatt mer og bedre hjelp.

Les også

Da det skar seg i fosterhjemmet, åpnet fotballtreneren hjemmet sitt

Man blir frustrert når man er avhengig av å havne i en krise for at politikerne skal prioritere flere stillinger. Bergen kommune har bevilget 22 nye stillinger til barnevernet, etter å ha vært i en krise. Vi ønsker den samme styrkingen i alle landets barneverntjenester, men vi ønsker ikke at det må oppstå kriser for å få det til!

Barnevernsopprøret vi ser nå, er et varsel til våre øverste ledere: Nå må det tas ansvar for å styrke barnevernet med flere ansatte. Nå må man slutte å diskutere hvor mye mer kompetanse barnevernet trenger, uten å samtidig se at det kreves flere ressurser. Dagens løsning, der kommunene selv skal ta initiativ, fungerer ikke godt nok. Vi utfordrer statsministeren, både fordi hun tok opp temaet selv, og fordi hun sitter med det øverste ansvaret. Vi trenger et reelt barnevernsløft!

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg