Andersland bommer med kritikken

Barnevernssaker starter i forvaltningen, som treffer avgjørelse. Domstolene treffer ikke forvaltningsavgjørelser.

UHELDIG: Særdomstolsutvalget foreslår langt mindre spesialisering for fylkesnemndlederne enn det som følger av dagens system. Det er uheldig for de sakstypene fylkesnemndsledene ikke har erfaring fra, skriver innsenderne. Silje Katrine Robinson

Debattinnlegg

  • Torstein Frantzen
  • Wiggo Storhaug Larssen

I Bergens Tidende 23. april 2018 retter fylkesnemndleder Geir Kjell Andersland kritikk mot dommerforeningens høringsuttalelse til Særdomstolsutvalgets forslag om behandling av barnesaker. Han ber om at beslutningstakerne «heller lytter til alle som har hensynet til barnets beste som sin ledetråd». Dommerforeningen har barnets beste som ledetråd når vi avviser særdomstolsutvalgets forslag.

Særdomstolsutvalgets forslag innebærer at fylkesnemndene legges ned, legges inn i tingrettene og at 73 fylkesnemndledere kollektivt utnevnes til tingrettsdommere uten at stillingene utlyses.

Fylkesnemndene er forvaltningsorgan som treffer vedtak om at barn skal plasseres i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjoner.

Les også

Hvem lytter til barna?

Andersland uttaler at Dommerforeningens (DnD) kritiske høringsuttalelse står i skarp kontrast til de mange uttalelsene som støtter forslaget. DnDs uttalelse har imidlertid bred støtte fra blant annet Domstoladministrasjonen og en rekke domstoler.

At Fylkesnemndledernes forening støtter forslaget overrasker ikke, når forslaget betyr at Fylkesnemndlederne kollektivt utnevnes til stillinger som andre må konkurrere om. Fylkesnemndsledene har en viktig kompetanse innenfor barnevernssaker. Om de har den kompetansen som vektlegges i en ordinær ansettelsesprosess er uvisst.

Barnevernssaker starter i forvaltningen, som treffer avgjørelse. Domstolene treffer ikke forvaltningsavgjørelser. Særdomstolsutvalget foreslår et system som innebærer at forvaltningsvedtak treffes av domstolene. Dette kan føre til svakere utredning av sakene.

DnD har vist til at regjeringen i 2017 oppnevnte en bredt sammensatt domstolskommisjon for å se på grunnleggende spørsmål om organiseringen av domstolene. Kommisjonen kan vurdere spørsmålet mer prinsipielt og bredere enn særdomstolsutvalget. Det bør ikke vedtas en delreform av domstolene før domstolskommisjonen har levert utredningen.

Særdomstolsutvalget går inn for spesialiserte dommere i barnevernssaker og barnesaker. Bare spesialutdannede dommere skal behandle disse sakene.

Les også

Barnevernet og domstolene trenger mer kompetanse

Dagens fylkesnemndledere vil med forslaget få kompetanse til å behandle alle typer saker; alvorlige straffesaker, kommersielle saker og så videre. Særdomstolsutvalget foreslår derfor langt mindre spesialisering for fylkesnemndlederne enn det som følger av dagens system. Det er uheldig for de sakstypene fylkesnemndsledene ikke har erfaring fra.

Andersland skriver at barnesaker er de mest inngripende og skjebnesvangre som havner i rettssystemet. Andersland nevner ikke at domstolene behandler mange andre like inngripende saker, for eksempel voldtektssaker, overgrep mot barn, drap og så videre. Dommere har kompetanse og erfaring med inngripende og skjebnesvangre saker på mange felt. Det kreves ikke særlig autorisasjon for å behandle hver av disse sakstypene.

Les også

Derfor sluttet jeg i barnevernet

Andersland påstår at DnD sidestiller barnesaker med store kommersielle saker og at DnD ikke har forstått at det er behov for økt barnefaglig kompetanse for å behandle barnesakene. Dommere er generalister som behandler alle typer saker. Sammenligningen mellom store kommersielle saker, økonomiske straffesaker og barnesaker er relevant fordi det å forstå faktum kan være en utfordring i ulike sakstyper. Ofte er det behov for å tilføre fagkyndighet utenfra.

Dommere har erfaring med å forholde seg til fagkyndighet på mange rettsområder. Barnesakene utgjør en stor andel av tingrettenes sivile saksportefølje og er høyt prioritert i domstolenes etterutdanningsprogram.

Domstoladministrasjonen har beregnet at reformen fører til årlige merutgifter på 261 millioner kroner. I tillegg kommer investerings- og omstillingsutgifter. Domstolene konkurrerer om begrensede budsjettmidler. Da er det grunn til å vurdere nøye omfattende og kostbare endringer.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.