Vi jobber med å forbedre tilbudet

De neste årene vil fokuset rettes mot hva som bidrar til bedre rehabilitering og et meningsfullt liv uten rus.

Publisert: Publisert:

HJELPER: Legemiddelassisert rehabilitering (lar) virker, skriver Benedicte Ekman. Men behandlingen må bestå av mer enn medisiner som Subutex og metadon. Foto: Privat

Debattinnlegg

Benedicte Ekman
Psykolog, seksjon Lar, Helse Bergen.

BT skriver mandag 2. juli at lar-pasienter går for lut og kaldt vann, at få kommer i arbeid og at mange sliter med bruk av rusmidler.

Lar-behandling har alltid vært omstridt, men at pasientene i Bergen får mangelfull oppfølging, er ikke riktig. Vi jobber fortløpende med å forbedre tilbudet.

Så godt som ingen av våre pasienter begynte sin rusbruk med heroin. Det er viktig å forstå at når heroin kommer inn i bildet, har det hos mange brukere allerede vært mange vonde år hvor pasienten har brukt hasj, alkohol og piller.

Mer enn 70 prosent av våre pasienter har barndomstraumer som har preget deres emosjonelle utvikling og mestringsevne.

Les også

Remy ble advart mot å slutte på Subutex. Han gjorde det likevel.

Rusmidler døyver vonde følelser, traumer og smerter i kroppen. Psykisk avhengighet skapt av emosjonell smerte kan ikke fikses av medisiner; det krever mer omfattende psykososial forebygging og behandling.

Nettopp derfor blir de psykososiale tiltakene som psykisk helsehjelp, jobb og trygg bolig så viktig.

For mange pasienter har mangelen på god omsorg ført til et søk etter rusmidler som ikke bare gir flukt fra den emosjonelle og fysiske smerten, men også en følelse av trøst og regulering av vonde følelser. Rusen blir en slags erstatning for kjærlig og støttende tilknytning.

Lar-pasienter er som alle andre pasientgrupper; svært mangfoldig. Hva hver enkelt lar-pasient trenger for å bli rusfri, er veldig individuelt, og det prøver vi å tilpasse oss. Rehabilitering må innebære hjelp til å mestre vonde følelser og tankemønstre med noe annet enn rusmidler.

Les også

Ingen effekt av overdosemillioner

I Helse Bergen beveger vi oss nå fra en medisinsk modell for rusavhengighet, til en biopsykososial modell. Rehabiliteringen skal involvere det biomedisinske, psykologiske og sosiale perspektivet på hva pasienten trenger for å bli rusfri.

Lar-behandlerne har alltid hatt fokus på å ha terapeutiske relasjoner til pasientene. Dette styrkes nå med psykologer i alle lar-behandlingsteam, samt integrerte sosiale tiltak som Jobb Først og LARA.

Et gruppeterapeutisk tilbud for pasienter med traumer starter i september. Det skal lære pasienter å takle angst og traumatiske triggere med andre mestringsstrategier enn rus.

I de første 20 årene har vi lært mye om hvordan lar kan bistå opiatavhengige til overlevelse og bedret fysisk helse. De neste årene vil fokuset rettes mot hva som bidrar til bedre rehabilitering og et meningsfullt liv uten rus; psykisk helsehjelp og inkludering i samfunnet.

Det er fortsatt mye å lære om hvordan vi best kan behandle og rehabilitere rusavhengige, men vi fortsetter med lar fordi det virker.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg