Hva er viktigst? Karakterer eller engasjement?

DEBATT: Hvorfor vil ikke skolen tilrettelegge for engasjement?

KARAKTERPRESS: Skolen er så prestasjonsorientert at unge prioriterer bort politisk og frivillig arbeid, skriver Amalie Dalhaug Halleland. Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

Debattinnlegg

Amalie Dalhaug Halleland
Ordfører, Ungdommens Bystyre i Bergen

«Da jeg meldte meg til å være elevrådsleder, visste jeg at det ville gå utover karakterene mine.» «Jeg kan ikke være med i miljøgruppen, for jeg trenger gode karakterer.» Dette er konkrete eksempler som jeg har hørt medelever si den siste måneden.

Skolen er så prestasjonsorientert at unge prioriterer bort politisk og frivillig arbeid, slik at de får et vitnemål de kan skryte av. Burde ikke skolen legge til rette for engasjement?

Leser du formålsparagrafen til den norske skolen, legges det blant annet vekt på demokratiopplæring, solidaritet, engasjement, likestilling og miljøbevissthet. Det gir skolen et godt utgangspunkt for å utdanne mennesker som kan ivareta demokratiet, men følger skolene formålsparagrafen?

Etter snart tolv år i norsk skole er jeg i tvil.

Amalie Dalhaug Halleland Foto: Bjarte Frønsdal

Det virker som at dersom du engasjerer deg for noe, blir du nødt til å gjøre dette på fritiden. Det blir enten engasjement eller skolearbeid. For dersom du bryr deg, og har overskudd, burde du klare å lese deg opp på det du går glipp av når du tar ut politisk fravær for å gå på en klimademonstrasjon.

Skolen utdanner ikke mennesker som er miljøbevisste og som tar ansvar. I andreklasse på videregående er mange ikke klar over forskjellen på Rødt og Frp, vi tror på Donald Trump når han sier at CNN leverer «fake news», og vi føler ikke vår rett til medvirkning. Dette er ikke ungdommens feil, det er systemet, det er skolen. Pensum er så målbart og lærerne så presset at alt annet blir annenrangs.

Hadde ikke vi vært så opptatt av prestasjon, karakterer og timetall, hadde det kanskje vært lettere å skape gode samfunnsborgere. Mennesker som klarer å se hele bildet, og som klarer å finne sin flamme.

Hvorfor hjelper ikke skolene dem som ønsker å bidra, dem som ønsker å gjøre en forskjell for sin hverdag, for andres hverdag og for det store fellesskapet?

Vi trenger en skole som oppfordrer til politisk aktivitet, som kan sette seg selv til siden for å skape engasjement.