Gjør mobbing til business

DEBATT: Hvor lenge skal fagfolk i barnehage og skole la ineffektive programmer få lov til å styre praksis, før klokt arbeid med relasjoner får plass i førersetet?

ANSVAR: Vi vet at det er de voksne – i skolen og barnehagen – som har ansvar for å gripe inn når de ser at barn ikke har det bra. Akkurat slik vi griper inn med en gang vi ser at egne barn ikke har det bra.

TOR HØVIK
  • Jostein Alberti-espenes
    Lærer, forfatter og rådgiver i Pedagogisk-psykologisk avdeling, Skedsmo kommune

Mobbeforskerne i Stavanger og Bergen har fått rettmessig mye kritikk de siste årene, blant annet fra uavhengige forskningsmiljøer. Senter for Atferdsforskning har skiftet navn til Læringsmiljøsenteret og det har kommet signaler fra Olweus-gruppen om at de skal ha klasseledelse og læringsmiljø i fokus.

Samtidig foreligger gratis veiledere og tips for arbeid med læringsmiljøet på UDIR sine sider. Betyr dette derfor slutten på 20-30 år med mobbeprogrammer?

Rammer yngre barn

Langt i fra. Det har åpnet seg opp et nytt marked for disse programmene, som har feilet i skolen. Nå skal enda yngre barn utsettes for dem. Voss kommune vil anvende ZERO-programmet. De lener seg på forskning fra NTNU, som viser at halvparten av barnehagebarna opplever å bli plaget noen ganger eller ofte.

Barn vil, når de blir spurt, selvfølgelig si at de blir plaget i blant, noen ganger, nå og da, ofte eller sjelden. Dette peker først og fremst på helt vanlige barnehagemiljøer og mot kvaliteter i de barnehageansattes arbeid med lærings— og omsorgsmiljøet, ikke mot om det finnes «mobbere» blant 3-åringene.

Voksne må gripe inn

Å sette i gang med mobbeprogrammer i barnehagen, for å forebygge at dette skjer i skolen, er fullstendig å se bort fra kontekstuelle faktorer, som de voksne og miljøet. Vi vet at det er de voksne – i skolen og barnehagen – som har ansvar for å gripe inn når de ser at barn ikke har det bra. Akkurat slik vi griper inn med en gang vi ser at egne barn ikke har det bra.

Denne typen inngripen forhindrer effektivt mobbing. Dersom vi tror at enkelte barnehagebarn er patologiske mobbere, og at vi kan identifisere disse, må vi ta konsekvensen av vår trosoverbevisning og be mobbernes foreldre kontakte BUP, evt. selv ta kontakt med barnevernstjenesten.

God business

For mobbeforskerne i Stavanger og Bergen er barnehagemarkedet det rene Klondike: Mobbeforskerne forsker på mobbing, lager programmer mot mobbing, selger disse til skolene/barnehagene/kommunene, forsker deretter på om de har effekt og uttaler seg så om hvor vidt barnehagene har vært lydige og tro mot programmet eller ikke.

Les også

Voss får skryt fra statsråden

Dersom mobbeforskernes eget verktøy sier at det har blitt mindre mobbing, har mobbeprogrammet effekt. Dersom verktøyet sier at det har blitt mer mobbing eller at mobbingen ikke reduseres, må barnehagen jobbe hardere. Finnes det andre forskningsmiljøer som får operere på samme måte?

Kunnskapsministeren roser Voss kommune, i BT 27.august. Full rødgrønn legitimitet til dette eksperimentet er således gitt. At vi nå tillater at mobbeforskerne selger programmene sine til barnehager betyr at vi risikerer økt stigmatisering av de minste og mest sårbare barna, og flere triste tabloidforsider á la «Mobbeoffer byttet barnehage: Barnehagen gjorde ikke nok for å hjelpe vår datter!».

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg