Det går ikke alltid så bra

DEBATT: Jeg så bilen som kom. Det så ut som føreren senket farten, og jeg gikk. Føreren så meg ikke. Det smalt og jeg havnet på panseret og kast-i-kast gjennom luften og i asfalten. Jeg overlevde.

Publisert: Publisert:

TRAFIKKDØD: Hittil i år har 120 mennesker dødd i trafikken og 18 av disse var fotgjengere eller syklister. FOT: TOR ERIK SCHRØDER/SCANPIX

Debattinnlegg

Kristin S. Litlere
Bergen

Jeg krysset Nattlandsveien i går. Jeg sto ved fotgjengerovergangen og ventet på at bilistene skulle stoppe. Jeg går nemlig ikke ut i veien før bilene har stanset. Først kom det en mann kjørende. Han så meg og kjørte fort forbi. Det samme gjorde en kvinne, hun skvatt da hun så meg i sidesynet, og kjørte fort forbi. Deretter kom det en buss. Sjåføren så meg inn i øynene, og kjørte rett forbi. Så ble det klart og jeg krysset veien.

For snart ett år siden sto jeg ved samme overgang. Jeg så bilen som kom. Det så ut som føreren senket farten, og jeg gikk. Føreren så meg ikke. Det smalt og jeg havnet på panseret og kast-i-kast gjennom luften og i asfalten. Barmhjertige mennesker strømmet til, øyenvitner, ambulanse og politi. Jeg lå der ganske skamslått, men ble tatt godt hånd om og det gikk bra – tross alt. Jeg overlevde.

Så smalt det igjen , like utenfor hagen min. Jeg hørte en bil komme i stor fart. Den dundret i asfalten etter et kraftig møte med en fartsdemper og så smalt det. En jente på åtte år ble truffet. Hun kom på sparkehjul nedover bakken og bilen klarte ikke å stoppe. Jeg og flere andre løp til, ambulanse og politi kom. Det gikk bra, hun overlevde.

Det går jo som regel bra, sier vi. Ja, heldigvis! Men hva med å være litt føre var? I forrige uke sto det på ukeplanen til barna på Fridalen skole: "Fau og ledelsen ber foreldre tenke trafikksikkerhet ved levering og henting av barna på skolen pga. noen uheldige situasjoner. Det er ønskelig at ingen kjører i Bøkeveien". Den oppfordringen blir i liten grad tatt til følge. Veldig mange kjører barna helt til døren. De stopper akkurat der hvor "fotgjengerskolebarna" krysser gaten.

Det skaper ikke bare uheldige situasjoner, men mange farlige situasjoner. Fau og skolens ledelse har i lengre tid jobbet for å stenge Bøkeveien utenfor Fridalen skole. Så langt har det ikke ført frem. Det har vært gjennomført "gå til skolen"-kampanjer, blant annet for å redusere biltrafikken rundt skolen. En periode hjelper det kanskje, men så går det over. Fortsatt kjøres, parkeres og rygges det. Og det gikk jo bra i dag og. Men må det skje en ulykke før vi våkner?

Det går ikke alltid bra. Hittil i år har 120 mennesker dødd i trafikken og 18 av disse var fotgjengere eller syklister. Og så er det alle skadde det gikk bra med, som overlevde. Går det egentlig bra? Det kreves mye trening, behandling og tålmodighet for å komme tilbake i arbeid. For noen er skadene så store at livet blir helt forandret. Min største redsel som sjåfør er å kjøre på et annet menneske. Jeg kjører bil, men er smertelig klar over at neste gang kan det være jeg som ikke ser.

Det kan være jeg som holder for stor fart etter forholdene. Det kan være jeg som kjører på en fotgjenger eller en jente på sparkesykkel. Jeg holder på tanken, uroen og redselen. Ikke for å slutte å kjøre, men for å bli en mer oppmerksom sjåfør.

Jeg er lite glad i stemmer i hodet som sier hva jeg skal gjøre. Men jeg tror jeg vil ha en vennlig stemme i bilen som sier: "Kjør forsiktig. Vær oppmerksom. Det gjelder ditt og andre menneskers liv. God tur!"

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg