Bergen kan lede an

Vår oppfordring til politikerne er å samle de marine miljøene i Bergen så raskt som mulig.

Publisert: Publisert:

KLYNGE: En marin forskningsklynge i Bergen, der forvaltningsdelen inngår naturlig, vil være egnet til å ta en nøkkelrolle som leverandør av den kunnskapen vi trenger, skriver de fire innsenderne. Foto: Tor Høvik

Debattinnlegg

  • Sissel Rogne
    Direktør, Havforskningsinstituttet
  • Ole Arve Misund
    Direktør ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
  • Liv Holmefjord
    Fiskeridirektør
  • Dag Rune Olsen
    Rektor UiB

For 200 år siden var det gjengs oppfatning at havbunnen var som en våt og livløs ørken. Presten og bergenseren Michael Sars (1805-1869) – regnet som en av tidenes fremste marinzoologer – viste oss at det ikke var tilfellet. Hvor enn i havet man kunne komme til med datidens teknologi og forskningsmetoder, yret det tvert imot av ukjente og fascinerende livsformer.

Arbeidet til Michael Sars ble videreført av blant andre sønnen – zoologiprofessoren Georg Ossian Sars – og fiskeribiologen Johan Hjort, og innledet det som senere skulle få merkelappen gullalderen i norsk havforskning.

En fersk utredning bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet viser at samlokalisering av de marine forsknings- og forvaltningsmiljøene i Bergen, vil legge forholdene godt til rette for å skape en ny gullalder for norsk marin forskning. Utredningen, som er gjennomført i regi av Statsbygg, kommer med en klar og tydelig anbefaling om å samlokalisere Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i et nybygg.

I utredningen slås det fast at Bergen allerede er det nasjonale tyngdepunktet for marin forskning og forvaltning i Norge. Byen har 1000 studenter og langt over 1000 forskere og forvaltere innenfor et bredt spekter av marine fagfelt og har Europas største konsentrasjon av marine fagmiljøer – som leverer fremragende forskning på mange områder.

Utredningen viser at samlokalisering i en marin klynge kan gjøre forskningen enda sterkere. Samlokalisering kan legge til rette for tett tverrfaglig samarbeid, der perspektiver fra ulike fagfelt gjensidig beriker hverandre og skaper ny innsikt. Forskning i verdensklasse krever forskningsinfrastruktur – laboratorier og utstyr – i verdensklasse. Utredningen peker da også på at det i dag er stort behov for fornyelse av laboratoriene til både Havforskningsinstituttet og NIFES. Dette er kostbart, men samlokalisering legger til rette for nyinvesteringer som kan gi både sambruk og effektiv bruk. Utdanninger som kobles på klyngen, vil gi studentene unike muligheter til faglig utvikling.

Marine næringer i Norge har utvilsomt et enormt verdiskapingspotensial, både på grunn av våre naturgitte fortrinn og fordi vi kan bygge på avansert teknologi fra olje- og gassindustrien. Regjeringen har tidligere anslått et betydelig potensial med mangedobling av omsetningen fra fiskeri, havbruk og ny marin industri innen 2050. Utredningen som nå er levert, slår fast at en vellykket satsing på en marin forskningsklynge kan gi svært gode svar på bestillingene fra regjeringen om verdensledende marin forsknin og en fremtidsrettet utdanning.

Å lykkes med dette, forutsetter vilje til å investere i forsknings- og kunnskapsutvikling, slik at vi blir i stand til å løse både nåværende og fremtidige utfordringer knyttet til bærekraftig vekst og forsvarlig ressursforvaltning. Lakselus, rømt oppdrettsfisk og mangel på fôringredienser kan være eksempler på problemer som må løses. Kollapsen i laksenæringen i Chile viser dessuten tydelig hvor alvorlig konsekvensene kan bli når forvaltningen er svak og ikke ligger tett på forskningsfronten.

Les også

Marine Harvest sier opp 500 ansatte i Chile

Samspill mellom en verdensledende forskningsklynge og marine næringer – mange av de største aktørene innenfor oppdrett har hovedkontor i Bergen – kan bidra til innovasjon og verdiskaping basert på utnyttelse av nye marine ressurser. I tillegg er det i Bergen og omland et stort mangfold av fiskeribedrifter og olje-, gass- og marin industri som gir milliarder i eksportinntekter. Forskningen på marine organismer langt ned i næringskjeden, som alger, sekkedyr, tang og tare, er i dag bare i startgropen. Det samme gjelder såkalte mesopelagiske fiskeslag, småfisk som lever i enorme mengder i de åpne vannmassene mellom 200 og 1000 meters dyp. At havet rommer en mengde hittil uutnyttede kilder til menneskemat, fiskefôr, drivstoff og til og med medisiner, er det vel ingen som tviler på.

Prisen for et nytt bygg for Havforskningsinstituttet, NIFES og Fiskeridirektoratet anslås til om lag 2,5 milliarder kroner. Et betydelig beløp, absolutt, men nærmest oppsiktsvekkende lavt med tanke på potensielle gevinster for Norge som frontløper innenfor marin utdanning, forskning, forvaltning og verdiskaping.

Veien fra første utredning til endelig investeringsbeslutning i Stortinget, er vanligvis lang. Vår oppfordring til det politiske miljøet er å gjøre den så kort som overhodet mulig. Vi er spente på om statsminister Erna Solberg sier noe om saken når hun i dag, tirsdag 21. februar, lanserer regjerningens havstrategi i Bergen.

Marin forskning har gjort kvantesprang siden Michael Sars’ dager. Likevel er det vi i dag vet om marine ressurser, om økosystemene i havet og om hvordan de påvirkes av menneskelig aktivitet, bare for overflatekrusninger å regne. Med en massiv satsing på en marin klynge i Bergen, ligger forholdene til rette for at Norge kan ta en lederrolle når vi virkelig skal dykke ned i et hav av muligheter.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg