Ba jeg egentlig om å bli voldtatt?

Hele veien hjem hadde jeg tenkt over hva jeg gjorde feil.

Publisert Publisert

REDD: Jeg sitter igjen med en følelse av at det i praksis ikke er overgriperen som skal ta alt ansvaret for en voldtekt, skriver Amalie Statland Fantoft. FOTO: PRIVAT

Debattinnlegg

  • Amalie Statland Fantoft
    Bergen
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Jeg bor i gangavstand fra Bergen sentrum, og natt til søndag gikk jeg hjem alene etter en tur på byen. Vanligvis pleier jeg å unngå det ved å enten ta en taxi, eller gå hjem sammen med venninnene jeg bor med. Men denne natten var ikke venninnene mine med på byen, og taxi-køen var lenger enn lang. Lommeboken var tilsvarende tom. Jeg bestemte meg derfor for å gå hjem for å spare litt tid og penger.

I dag:

Les også

Demonstrasjoner mot voldtektsfrikjennelse

Tidlig på ferden begynte jeg å se meg til venstre og til høyre. Jeg så bak meg, inn i sidegater og alle kriker og kroker jeg gikk forbi. Da så jeg en mann foran meg i den dårlig belyste gaten. Kunne det være at han ville overfalle og deretter voldta meg?

Jeg var redd, for jeg gikk jo der helt alene. Det skal man jo ikke!

Mannen stoppet opp, og jeg lurte på om jeg burde snu. Ventet han på meg? Jeg bestemte meg etter hvert for å fortsette rett frem og gå forbi ham. Det viste seg at han bare febrilsk prøvde å finne nøklene sine for å komme seg inn i leiligheten han stod utenfor.

Jussprofessor:

Les også

- Frikjennelsen i Hemsedal-saken avslører hvor lite norske domstoler - og folk flest - vet om effekten av rusmidler.

Jeg gikk lettet videre , satte opp farten litt. Da kom en gjeng med gutter bak meg. De sang og lo og hadde det tydeligvis veldig kjekt. Det første som slo meg, var om de ville dra meg inn i en leilighet og voldta meg på omgang.

Jeg var redd, for jeg gikk jo tross alt der i et kort skjørt. Det skal man jo ikke gjøre!

Guttegjengen gikk derimot syngende forbi uten at de i det hele tatt enset meg.

Les også:

Les også

Merkelig eliteforakt

Voldtekt ved NHH:

Les også

Jente (17) skal ha blitt overfalt og voldtatt

Da jeg kom til den lokale kebabsjappen, sto det en mann og lente seg inntil sjappen. I hodet mitt kom det raskt opp spørsmål om hvorfor han var der helt alene uten en kebab i hendene. Kunne det være at han bare sto der og ventet? Ventet på at en jente eller dame kom alene forbi så han kunne følge etter henne hjem, tvinge seg inn i leiligheten og voldta henne. Kunne det være meg han ventet på?

Jeg hadde jo tross alt drukket alkohol. Det skal man jo ikke gjøre!

Idet jeg skyndte meg forbi, kom imidlertid en dame ut og henvendte seg til han. Hun hadde kjøpt kebab til to. Jeg gikk forbi dem, og skyndte meg videre hjem.

BT-kommentator Eirin Eikefjord:

Les også

Folkets dom (abo)

Da jeg våknet neste morgen, følte jeg meg teit for å ha vært så paranoid og hadde dårlig samvittighet for at jeg hadde mistenkt alle personer av motsatt kjønn for å ville voldta meg. Tenk om andre damer tenker det om min bror, far og kompiser? Det er jo helt vanvittig!

Den dårlige samvittigheten ble imidlertid raskt overskygget av at jeg ble forbanna. Skikkelig forbanna! Hele veien hjem hadde jeg gått og tenkt over hva jeg gjorde feil, at jeg satte meg i en farlig situasjon. Jeg hadde tenkt hele veien hjem at jeg var dum, og jeg hadde skammet meg. Jeg gikk jo tross alt helt alene i kort skjørt og var til og med påvirket av alkohol. Alle vet jo at det er å sette seg i en tvilsom situasjon hvor du kan bli voldtatt! Eller?

Finnes det noen rettssikkerhet for ofrene i Norge?:

Les også

Blendet av fordommer

Er det virkelig sånn at jeg som kvinne må tilpasse meg slik at de få mennene som voldtar, ikke skal voldta meg? Hvordan hadde folk, og ikke minst domstolene, tenkt om jeg ble voldtatt den natten? Ba jeg egentlig om det? Hva om jeg hadde stoppet opp for å snakke med guttegjengen og blitt med dem på nachspiel fordi det virket som om de hadde det så kjekt, og at han ene attpåtil var ganske søt? Hadde det da vært min feil hvis de viste seg å være en del av den lille andelen menn voldtar?

Det er feil og så frustrerende at jeg nesten ikke kan sette ord på det. Men jeg tror jeg hadde følt at jeg hadde hatt noe skyld i det selv hvis det hadde skjedd. Det sendes med jevne mellomrom ut signaler om at ansvaret for ikke å bli voldtatt ligger på oss kvinner. I hvert fall delvis.

BTs leder:

Les også

Reglene for DNA-bevis må endres

Selvfølgelig skal en ta sine forholdsregler her i livet, det gjelder jo for alt. Men vet dere hva? Voldtekt er faktisk kun den som voldtar sin feil! Det føles banalt å måtte understreke dette. Det er blitt gjort så mange ganger før. Det arrangeres demonstrasjoner, skrives artikler og diskuteres rundt middagsbord. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at det i praksis ikke er overgriperen som skal ta alt ansvaret for en voldtekt. Hvordan har vi latt dette skje?

  • Har du meninger? Send innlegg tildebatt@bt.noog Følg oss påFacebook!
Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Voldtektssiktet blir varetektsfengslet i fire uker

  2. Mann (25) siktet for både voldtekt og voldtektsforsøk

  3. «Slikt sier du ikke om din far»

  4. Personvernhysteri

BT anbefaler

Sønnen sa først at foreldrene var på tur. Så tilsto han at de lå drept i garasjen.

Nektet straffskyld da Kolltveit-drapssaken startet.

LES SAKEN
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg