Anti-britisk oppgulp

Mathias Fischer og personer av samme kaliber kan med fordel bli stående igjen på kaien.

«Om man noen gang senere må ta av sted til London eller en annen hovedstad i tilsvarende ærend, kan man nok med fordel la Mathias Fischer og personer av samme kaliber bli stående igjen på kaien», skriver Conservatives Abroad Norway. Scanpix

Debattinnlegg

  • Sekretær
  • Lederjan Brøgger
  • Jules Crossley-nilsen

Det er sjelden man setter kaffen i vrangstrupen over BT, men kommentaren fra Mathias Fischer 15. januar var virkelig oppsiktsvekkende. Han klarer det praktstykket å gyte 800 ord om Storbritannias nært forestående folkeavstemning om EU, uten at leseren får den minste innsikt i saken.

  1. Jules Crossley-Nilsen Privat

  2. Jan Brøgger Privat

Fischer benytter heller anledningen til å gi leseren god innsikt i sine anti-britiske fordommer. Her kan den mer erfarne, redaksjonelle stab i BT veilede sin antagelig yngste kommentator gjennom tidene noe bedre. Det kan utvilsomt skrives morsomme tekster om andre land, og et lite snev av egne eller andres fordommer kan være sjarmerende. Men dette er ikke sjarmerende. Surmagede oppgulp er sjelden det.Godt lest på debatt nå:

Les også

Terje Angelshaug: Hvorfor velger så mange bort barn som min datter?

Vi er kjent med at britiske Economist tidvis er en svært verdifull kilde for norske journalister. En rask oversettelse av en sak om den britiske EU-avstemningen fra Economist ville vært bedre enn dette.

Vi stiftet Conservatives Abroad Norway blant annet for å bidra til bedre relasjoner mellom Storbritannia og Norge. Vi hadde aldri trodd at slikt grunnleggende informasjonsarbeid mot anti-britiske holdninger skulle bli nødvendig, men tar på oss jobben.

Godt lest på debatt:

Les også

Ikke fortell meg at jeg ikke duger

I sitt politiske program til parlamentsvalget i mai 2015, lovet det konservative partiet en folkeavstemning om EU-medlemskap innen utgangen av 2017. De konservative vant som kjent et brakvalg. Som naturlig er for et land som oppfant parlamentet, og har en av de lengste demokratiske tradisjonene i verden – holder regjeringen dette løftet.

En tilsvarende folkeavstemning ble holdt i 1975, også denne etter at Storbritannia allerede var blitt medlem av EU. Meningsmålinger viser at ca. 40 prosent av britene ønsker å forlate EU, og 40 prosent ønsker å forbli i EU. På samme måte som de norske EU-debattene, er dette et betent og vanskelig spørsmål, som til dels også går på tvers av partiskillelinjer. Alle partier har fristilt sine kandidater, men hovedskillelinjen går mellom høyre— og venstresiden. Det blir en spennende avstemning, hvor ingen ting er gitt.

For øvrig vil den informerte leser allerede ha skjønt at Storbritannia ikke er «et av verdens mest konservative land» som lever av og i en rosenrød musemstankegang. Utsagn som «uten tradisjoner er britene ingenting» faller på sin egen urimelighet. I disse nedgangstider er det grunn til å påpeke Storbritannia er et av de landene som kom best ut av finanskrisen, godt styrt av de konservative.

Den britiske velferdsstaten er antagelig mer bærekraftig for tiden enn den norske, da de konservative nylig har gjennomført verdifulle reformer for å skape en bærekraftig velferd. Storbritannia er Norges andre største eksportpartner etter Tyskland. Det er åpenbart skadelig for de gode bilaterale relasjoner mellom Norge og Storbritannia at anti-britiske grunnløse fordommer får utslipp i en seriøs avis i Norges nest største by.

Fischer kan også med fordel notere seg at Storbritannia består av England, Wales og Skottland, og at den korrekte betegnelsen på innbyggere i Storbritannia ikke er engelskmenn, men briter. Det er også feil å oppsummere Storbritannias innsats i andre verdenskrig med at de «koordinerte» norsk innsats.

Nordmenn i alliert tjeneste var praktisk og folkerettslig del av den britiske stridsmakten, altså britiske soldater i britisk uniform – men med sterk innslag av norsk ledelse og språk. Våre ledere den gangen var kloke og diplomatiske nok til å få britene med på den norske saken, og dette har senere skapt rom for myten om at Norge frigjorde seg selv.

Om man noen gang senere må ta av sted til London eller en annen hovedstad i tilsvarende ærend, kan man nok med fordel la Mathias Fischer og personer av samme kaliber bli stående igjen på kaien.

I ukens Debattert-podkast snakker kommentator Mathias Fischer, debattleder Liv Skotheim og Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes de største debattene i Norge. Du kan høre sendingen her eller viaiTunes.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg