Vi har ikke tid til dette tøyset

Regjeringen hevder å investere i kunnskap, men flere regjeringsmedlemmer gir åpent blaffen i det kunnskapen faktisk forteller.

Anders_Waage_Nilsen_1.jpg

  • Anders Waage Nilsen
    Landås
Publisert:

Ingvil Smines Tybring-Gjedde er fersk statssekretær for Tord Lien. Konfrontert med sitt sin på jordsystem-forskningen,uttaler hun følgende: «Jeg tror det er klimaforandringer, men jeg tror ikke nødvendigvis de kun er menneskeskapte.»

Ja vel, nei.

Tybring-Gjedde «tror» det er klimaendringer, noe absolutt alle andre vet. Hun «tror» også at de ikke kun er menneskeskapte, noe også absolutt andre vet. En retorisk helgardering, der altså.

Les også

Vil stille krav til «dårlige» skolekommuner

Hun gjør spørsmålet om vitenskap om til et personlig trosanliggende. Og i god FrP-ånd unnlater hun aktivt å svare på spørsmålet:

Anerkjenner hun naturvitenskapelig forskning?

Legger hun til grunn for sin tenkning at menneskeskapte klimagasser destabiliserer klimasystemet? Eller lar hun seg styre av sine egne ideer og teorier? Vi vet ikke. Hun nekter å svare på problemstillingen.

Samtidig, på samme planet:

Denne uken ble det klart at februar månedpasserte to grader over normaltemperatur. Forskerne påpeker nå det som skjer er ekstremt. Forskningsmiljøenes teorier, simuleringer og empiri tilsier at vi trenger radikal snuoperasjon. Brenning av fossile energiråstoffer tilhører fortiden. Verdens største og mest grundige gjennomgang av forskning – FNs klimapanel – konkluderer med ekstremt høy sannsynlighet for at vi er inne i en kritisk fase for å nå togradsmålet.

Hva tror egentlig regjeringen? Det blir stadig mer uklart. Kan vi snart forvente lignende holdninger til vaksineprogrammer og evolusjonsteori?

Les også

Per Sandberg ser lys fremtid for sjømatnæringen:– Luseproblemet løses trolig i mintid som minister

For det begynner å avtegne seg et mønster nå: Forsknings-skepsis og mangelfull åpenhet møter vi også hos Per Sandberg. Fiskeriministeren «vår har utpekt noen mørke motkrefter» han vil bekjempe. Hva kreftene er?

Kunnskap.

Motstanderne er «politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia», sier Sandberg ien artikkel i Aftenposten.

Resonnementet, i klartekst: Hvis forskningsbaserte faglige innsigelser setter begrensninger for overutnyttelse av natur, er det de faglige innsigelsene, ikke overutnyttelsen, vi må gjøre noe med. Hvis konsekvensene av våre handlinger er ubehagelige, bør vi legge vår politisk kraft i å bidra til kunnskapsløshet om konsekvenser, slik at ubehaget forsvinner.

Dette er dypt paradoksalt for en regjering som hevder å investere i kunnskapssamfunnet. Forskning handler om å søke kunnskap basert på etterprøvbar metodikk. Man er lojal mot data – og bygger teorier med høy forklaringsverdi, uten å skule på andre interesser.

Les også

- Statoil tar samfunnsansvar

Men det som skjer på universitetene har null verdi om det ikke speiles i næringsliv og politikk. Akkurat nå har vi i en situasjon der det ene departementet deler ut penger til forskning, mens det andre departementet aktivt og bevisst devaluerer resultatet av den samme forskningen.

Hva skal vi med kunnskap hvis man på høyeste nivå i politikken kan avskrive grundig forskningsmetode til fordel for teorier brygget hjemme på jenterommet?

Det finnes bare to forklaringer på Sandberg og Tybring-Gjeddes aktive undergraving av verdensledende kunnskapsmiljøer.

  • Den ene forklaringen er at kunnskapen går på tvers av villet politikk. Motstanden mot forskning blir da et uttrykk for bunnløs kynisme.
  • Den andre forklaringen er at regjeringsmedlemmene rett og slett ikke forstår forskningens metode og mandat. Da er motstanden et uttrykk for oppsiktsvekkende enfoldighet.

Begge alternativer er like ille, og burde selvsagt diskvalifisere for en posisjon i regjeringen. Dessverre ser det ut som om ignoranse er blitt et stillingskriterium.