Miljøvernere bomber egne allierte

I stedet for å svartmale norsk laks, burde miljøvernerne holdt den frem som et eksempel på hvilke krav en skal sette når en kjøper soya fra Brasil.

Publisert Publisert

MILJØKRAV: Det er i praksis bare kjøpere fra Europa og Norge som setter detaljerte og spesifikke miljø og bærekraftskrav til produsentene i Brasil, mener innsender. Bildet viser høsting av soyabønner i Brasil. Illustrasjonsbilde: Scanpix Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Trygve Berg Lea
    Bærekraftansvarlig i Skretting
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Det var med en viss undring at jeg leste kronikken av miljø og utviklingsorganisasjonenSpire i Bergens Tidende om «Norsk soyalaks som stjeler jord i Brasil». Jeg antarat neste kronikk blir «Norske kaffedrikkere som stjeler jord i Afrika».

I sin iveretter å kjempe for at soyadyrking i Brasil blir gjort på en forsvarlig måte utfra miljø— og sosiale hensyn, glemmer miljøvernerne å se hvem de er alliert med.Både norske fiskefôrprodusenter og produsenter av landbruksfôr har i mange årarbeidet aktivt med å kjøpe soya fra Brasil som er produsert på en ansvarligmåte.

Brasil erSør-Amerikas største stat – hele Europa ville ha fått plass i Brasil. Da er detkanskje ikke så urimelig at vi bruker et areal på størrelse med Vestfold fylketil å produsere en fôrråvare som brukes til å produsere laks for hele verden.

Deproblemstillingene som er knyttet til dyrking av soya er ikke spesifikke forsoya – det som er sakens kjerne er hvordan en utøver ansvarlig landbruk.Problemstillingene er like relevante i Brasil som i Norge. Det dreier seg omhvordan en skal beskytte verdifulle og artsrike områder fra å bli dyrket opptil landbruksjord, at en respekterer at arbeiderene har sikre arbeidsforhold ogat en overholder menneskerettigheter og de rettigheter som urbefolkningen har.I tillegg går det på at landbruket må vise ansvar i bruk av sprøytemidler ogbevare jorden i fruktbar stand. I Norge kjenner vi disse problemstillingene foreksempel knyttet til oppdyrking av verdifulle våtmarksområder og oppslag i pressenom uverdige arbeidsforhold for utenlandske jordbærplukkere.

Les også

Laksen er verdensmester

All soya Skretting kjøper fra Brasil er sertifisert og godkjent etter en standard somheter Proterra, og vi er medlem av ProTerra-stiftelsen. ProTerra-standarden bleutviklet i 2006 av Sveitsiske Coop og Verden Villmarks fond (WWF).ProTerra-standarden adresserer de største utfordringene ved produksjon avplanteråvarer knyttet til beskyttelse av miljøet. Den har et spesielt fokus påbiologisk mangfold og områder med høy verneverdi, lovlig bruk av land og vann,og respekt for de behov og rettigheter småbrukere og urfolk har, samtbeskyttelse av arbeidstakernes helse og rettigheter.

Kravet iProTerra standarden er at soya ikke kan komme fra landbruksjord som er dyrketopp etter 2009. Det blir da urimelig å hevde at norsk laks bidrar til redusertbiologisk mangfold i Brasil.

Soya erviktig for Brasiliansk økonomi. Norsk oppdrettsnæring kjøper ikke helesoyabønner, men foredlet soyaprotein-konsentrat. Dette bidrar både tilarbeidsplasser og en avansert teknologisk industri i Brasil.

Problemeneknyttet til utstrakt bruk av sprøytemidler blir tatt opp. En del av den soyaensom dyrkes i Brasil er genmodifiserte varianter som er resistente mot visseugrassprøytemidler. Det gjør at ved dyrking av denne type genmodifisert soya,så fører det til utstrakt bruk av sprøyting av midler mot ugras. Vi deler Spiresin bekymring omkring utstrakt bruk av ugrassprøytemidler i denne sammenheng. Men det Spire ikke nevner er at det ikke inneholder genmodifisert soya. Ved dyrkingav ikke-genmodifisert soya brukes mindre sprøytemidler, så også her støtternorsk fôrindustri en praksis som er gunstig for miljøet i denne sammenheng.

Brasil er enstor produsent av soya, men bare en liten del (ca. 15 prosent) blir eksporterttil Europa og Norge. Det er i praksis bare kjøpere fra Europa og Norge somsetter detaljerte og spesifikke miljø og bærekraftskrav til produsentene iBrasil. Kjøpere fra andre deler av verden gjør ikke dette. Det er her jeg menermiljøvernerne bomber egne allierte. I stedet for å svartmale norsk laks, burdede holdt den fram som et eksempel på hvilke krav en skal sette når en kjøpersoya fra Brasil. Hvis vi kunne fått kjøpere fra andre deler av verden til åsette like strenge krav som vi setter, så ville mye være vunnet.

Jeg synesogså det er leit å lese et innlegg som til de grader rakker ned på et helt landog en industri. Nylig deltok jeg på et seminar hvor representanter fraBrasilianske myndigheter og bønder fortalte hvordan de arbeidet for å drivesoyaproduksjonen ansvarlig. Myndighetene har innført et omfattende lovverk forå hindre ulovlig avskoging. De har daglig 3000 politifolk som bare arbeider medulovlig avskoging. Disse politifolkene bruker daglig satellittovervåking oghelikopter for å fakke avskogingsforbryterne. I tillegg må brasilianske bønderi henhold til loven sette av 20-80 prosent av landområdene sine som uberørtelandområder. Jeg vil påstå at lovverket på dette området er mye bedre ogstrengere enn i Norge. Hvilket vern har artsrike områder mot nydyrking i Norgehvis det ikke er naturreservat eller nasjonalpark? Kanskje vi her har noe ålære av Brasil.

Miljøorganisasjonen Spire berører heller ikkedet grunnleggende og sentrale problemet; matforsyning. I 2050 vil vi kanskjevære ni milliarder mennesker på denne jorden, to milliarder flere enn i dag – ogde skal ha mat hver dag. Mange ønsker å spise kjøtt eller oppdrettsfisk, og datrenger vi å dyrke fôrråvarer. Men det vil ikke være mulig at vi alle kan hakjøtt til middag så ofte vi vil, kanskje må særlig den vestlige verden kuttened på kjøttforbruket. Men det og ikke kunne velge seg en biff — eller fisk -til middag er kanskje ikke et like populært og enkelt budskap å bære til torgs.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg