Hva jeg har imot Kygo? Ingenting, selvfølgelig.

Det har jeg da heller aldri skrevet. Tvert i mot sier jeg at han har melodisk teft og er en kompetent pianist.

Het debatt: Einar Engelstad har fått friske reaksjoner etter sin kommentar som sto på trykk i BT tirsdag denne uken.

Debattinnlegg

Einar Engelstad
Musikkanmelder i BT

Kommentaren min var ganske enkelt et forsøk på en selvironisk betraktning over at det er dukket opp en ny generasjon musikere. En generasjon som får suksess ved å gjøre nøyaktig det motsatte av det generasjoner før dem har gjort. Ingen protest eller rølpete oppførsel. Musikere som benytter de nye mediene for å nå ut til publikum. Unge folk som, i motsetning til alle artistene som enten går konk eller ender opp i rettskrangel om hvem som har rett på bandnavnet, har både økonomi og varemerke på stell.

Les også

Russebussmusikk på valium - en fordomsfull betraktning

Det går fort i svingene, og det er ikke rart at det er slitsomt å følge med. Youtube er ti år gammelt. Soundcloud er syv år. Internett har demokratisert musikkbransjen. De store plateselskapene har ikke lenger den samme makten til å styre folks smak. Dynamikken i populærmusikken er snudd opp ned på få år.

Når Kaspar Synnevåg tilsynelatende tror at jeg, en godt voksen avholdsmann med prikkfri vandel de siste 40 år (jeg har et par bøter for demonstrasjoner i yngre raddisdager), kritiserer Kygo fordi han er en streiting, har han tydeligvis ikke lært seg å lese mellom linjene. Jeg kritiserer ikke — jeg bare konstaterer at tidene til de grader har forandret seg - og musikkverdenen likeså.

Image er en ikke uvesentlig del av populærkulturens vesen. 5071 Loddefjord var høyblokker og det å reke gatelangs, og ble et svært viktig element i uttrykket både hos John Olav Nilsen og Fjorden Baby.

Les også

Hadde «Engelen» likt Kygo bedre dersom han var en hasjrøykende punkrocker?

For undertegnede, som er oppvokst på 60-tallet som arbeiderklassegutt i søndre bydel, var Fana det vi forbandt med sleipe pappagutter. Selv om jeg i dag nok må regnes som solid middelklasse og kultursnobb, og kjenner den samme fiffen vi hatet som raddiser tidlig på 70-tallet, sitter likevel gamle fordommer ennå i ryggmargen.Det var faktisk ikke noe forsøk på å rakke ned på Kygos stjernestatus. Og på ingen måte noen kritikk av at han er booket til å avslutte lørdagen på Bergenfest. Men det finnes da måte på å ta av selv om mannen er bergenser.

Det må være tillatt å bemerke at statusen som fetert verdensstjerne har kommet utrolig raskt. På samme måte som det må være tillatt å kritisere Brann, selv om du snakker bergensk. Kritikerne har heller ikke vært direkte panegyriske over det Kygo til nå har gjort på scenen, men så er han også ganske fersk i gamet.

I løpet av mine 35 år i musikkbransjen, hvorav de siste 25 også som konsertanmelder, har jeg sett musikalske retninger komme og gå. Sett hvordan storstjerner ett år spiller på store stadioner for så å opptre for halvfull sal på Rick's få år senere. Det blir derfor litt overilet når Kaspar Synnevåg bruker betegnelser som geni og sammenligner ham med Edvard Grieg. Vi snakker her om en karriere som knapt har feiret ettårsjubileum. Om syv låter på Spotify, hvorav tre er hans egne.

svp://100323

Når Axel Vindenes sidestiller Kyrre Gørvell-Dahll med Abba og Michael Jackson, er det bare én ting å si. Ta deg et tebrød, Axel. Det neste blir vel at du regner ditt eget band, Kakkmaddafakka, for å være bedre enn Beatles fordi dere har turnert Europa mer enn John, Paul, George og Ringo de siste årene.Jeg har aldri hevdet å være noen stor fan av EDM. Jeg skjønte heller ikke Dr. Alban og Ace of Base på 90-tallet. Eller Justin Bieber og One Direction. Folk er ofte uenige med konsertanmeldelser jeg har gjort, og det er helt ålreit. Det er ingen grunn til å bry seg med hva en gretten kritiker mener dersom du selv har hatt en fantastisk kveld. Men det må være lov å gi uttrykk for at jeg ikke forstår hva som er så genialt med å remikse gamle låter. Remikser er forresten ikke noen ny oppfinnelse, men ble flittig benyttet innen pop og rock på 80-tallet.

Les også

Geniet Kygo provoserer ved å lykkes

Kanskje var uttrykket «russebussmusikk på valium» i overkant tabloid. Men Kygo spiller da vitterlig på russetreffet i Kongeparken. I tillegg har han laget en låt til brorens russebuss.De siste dagene har jeg fått nok pepper i sosiale medier til å kunne åpne krydderutsalg. Også fra tilsynelatende vettuge mennesker som burde vite bedre og ha lært å oppføre seg.

Les også

- Engelen har overhodet ikke peiling på hva han snakker om

I sin tid ble jeg drapstruet fra et av landets mest berømte black-metalband etter en litt uvøren anmeldelse. Å ufarliggjøre selvhøytidelige «satanister» var virkelig å banne i kjerka. Når programledere i NRK nå legger ut hatmeldinger mot meg på Facebook, velger jeg å tolke det som flåkjeft og et dårlig forsøk på å være morsom.«Den ironiske generasjonen» ble folk som vokste opp på 90-tallet kalt. I dag heter det visstnok generasjon Y. Ironi og satire er det tydeligvis mange som ikke forstår lenger.

Noe er likevel som det alltid har vært. Det nytter ikke å diskutere saklig med blodfans.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg