Avkriminalisering betyr ikke aksept

Styreleder i Normal Norge: Politisjefen kan ikke ha satt seg særlig godt inn i hva avkriminalisering er.

UENIG: Politisjef Olav Valland hevder i BT 9. desember at avkriminalisering signaliserer aksept. Da kan han ikke ha satt seg særlig godt inn i hva avkriminalisering er, skriver Ester Nafstad.

  • Ester Nafstad
    Styreleder i Normal Norge
Publisert:

Politisjef Olav Valland hevder i BT 9. desember at avkriminalisering signaliserer aksept. Da kan han ikke ha satt seg særlig godt inn i hva avkriminalisering er. Å avkriminalisere er ikke det samme som å gjøre noe lovlig. Lovbruddet flyttes simpelthen ut av strafferetten, og man kan i stedet gi sivilrettslige reaksjoner. Den viktigste forskjellen blir at man ikke lenger belaster folk med et rulleblad som følger dem resten av livet. Ringvirkningene vi ser i blant annet Portugal, som har avkriminalisert, er positive: De som får problemer, vil ha lavere terskel for å oppsøke hjelp. I dag frykter de straff.

Valland drar parallellen til trafikkbøter. Under avkriminalisering kan man bruke nettopp en slik sanksjon: Forenklet forelegg. Man signaliserer fortsatt at narkotikabruk ikke er greit.

BT mener:

Les også

Avkriminaliser bruk og besittelse av narkotika

Når det er sagt, er det faktisk behov for aksept. Mennesker som ikke skader andre direkte, har altfor lenge blitt stigmatisert fordi de velger å bruke et annet rusmiddel enn alkohol. Selv om intensjonen har vært god, har konsekvensen vært en målet-helliger-middelet-politikk med store menneskelige kostnader. Demokratiske grunnprinsipper er satt til side i iveren etter å bekjempe narkotika.

For eksempel har voksne systematisk blitt fratatt førerkortet for en bruk som ikke ville vært et problem om det dreide seg om alkohol. Med ungdom har man akseptert inngripende urinkontrakter som vi aldri ville akseptert overfor ungdom som drikker, og som gir en sanksjon som på mange måter er mer integritetskrenkende og langvarige enn et forelegg. Det er mulig å signalisere at bruk blant ungdom ikke er greit, uten udemokratiske virkemidler. I Nederland har man ifølge EUs narkotikaorgan det beste tilbudet for behandling av cannabisavhengighet i Europa. Det er flittig brukt, selv uten overhengende straffetrussel. Og bruk blant ungdom er ikke sosialt akseptert.

Lavest mulig bruk kan ikke gå foran alle andre hensyn. Særlig når det er en økende konsensus om at kriminalisering av narkotika har alvorlige negative konsekvenser. Canada ser ut til å bli den første av G7-nasjonene som legaliserer og regulerer. Deres nyvalgte statsminister har sagt at han gjør dette for å fjerne det kriminelle elementet og begrense tilgangen for unge mennesker. Og når både Verdens helseorganisasjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter har anbefalt stater å avkriminalisere narkotika, kan man spørre seg hvem Valland bør frykte mest: FN eller BT?