FHI feilinformerer om hvordan koronaviruset smitter

Hvordan skal dugnaden mot korona lykkes når FHI neglisjerer viktigheten av luftsmitte og benekter at barn sprer mye smitte?

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Stadig vekk hører vi om kor, bussturer, middagsselskaper og liknende der folk sier de har overholdt alle smittevernregler, og likevel fikk de massespredning av smitte.

Våre tiltak mot smitten har store mangler fordi Folkehelseinstituttet (FHI) har feilet i sin oppgave om å informere folk om hvordan de best kan beskytte seg selv og andre.

Folk trenger fullstendig og ærlig informasjon for å ta riktige valg. «Alle» har fått med seg at håndvask er viktig, og folk vasker hendene så de får eksem.

Men hva hjelper dette når folk ikke forstår at å oppholde seg sammen innendørs over lengre tid, uten munnbind, fører til smittespredning – selv om man overholder avstandsregelen?

Nyere forskning viser at det er mer smitte blant barn enn tidligere antatt.

Folkehelseinstituttet gikk nylig ut med en nyhetsoppdatering om at det er lite smittespredning i barnehager og skoler. Tallgrunnlaget er innsamlet i en periode der vi hadde svært lite sirkulerende smitte i landet generelt. Resultatet er derfor ikke overraskende. Men kan man stole på det?

FHI har fra starten ment at skolestengningen i mars var unødvendig. Man kan få inntrykk av at de heller leter etter bevis for at deres antakelse stemmer enn å ta innover seg nyere resultater som viser at barn også er viktige i spredningen av covid-19. Forskjellen på barn og voksne er at barn oftest ikke blir syke. Så hvis de ikke testes, vil man heller ikke finne smitte, noe en studie fra Polen viser oss.

I Israel har helsemyndighetene kommet frem til at barn er viktige for smittespredningen og en tysk studie fant at antallet barn som hadde gjennomgått covid-19, var seks ganger høyere enn rapporterte tilfeller.

Noen barn kan få en vanskeligere hverdag hvis skoler og barnehager stenger. Det er derfor viktig å prioritere å holde skoler og barnehager åpne, men for å klare dette må vi ta høyde for at smitte også spres blant barn. Man må prioritere små nok kohorter og ha lav terskel for testing av barn og ansatte.

FHI må kommunisere ærlig til befolkningen om barns smittepotensial slik at besteforeldre og andre i risikogrupper kan ta et informert valg om hvor mye risiko de vil ta.

Beslutningstakere må få vite at smitte hos barn utgjør en betydelig risiko for spredning, slik at manglende tiltak blant barn vil kreve lengre og mer inngripende tiltak på andre områder.

Et annet problem er manglende tiltak mot luftbåren smitte.

Kunnskapen om at dette viruset er luftbårent, har vært til stede over lengre tid, men FHI har av uviss grunn valgt å først benekte det, for deretter nærmest i en bisetning innrømme at dette er mulig, uten å vise vilje til å endre smittevernrådene.

Når FHI toner ned viktigheten av luftbåren smitte, hvordan skal folk da forstå at stemmebåndet er en dråpe-generator, og at det å stå vendt mot hverandre på én meters avstand og snakke sammen er smittefarlig?

Vi må ha økt fokus på tiltak som tynner ut antallet smitteførende smådråper som sirkulerer i luften, nemlig ventilasjon. I områder med smittespredning bør vi dessuten påby munnbind innendørs på offentlige steder. Et nasjonalt krav om munnbind i helsesektoren burde for lengst vært en selvfølge.

FHI tviholder imidlertid fortsatt på at dette er unødvendig, stikk i strid med anbefalinger fra blant andre Verdens helseorganisasjon WHO. Dette fører til at utbrudd får mye større omfang enn nødvendig.

Tidligere negative utsagn fra FHI om effekten av munnbind har nok dessverre medført skepsis mot nåværende munnbindråd. Det er derfor på tide med tydelig informasjon om at munnbind både reduserer mengden dråper som en smittet person sender ut, samt nedsetter rekkevidden på de dråpene som slipper forbi munnbindet. Derfor er det et viktig verktøy i bekjempelsen av koronaviruset.

I Europa og USA ser man at manglende kontroll på smittespredningen stort sett ender med krise i helsevesenet, høye dødstall og påfølgende harde nedstengninger. FHI ønsker nok ikke dette, men hvordan kan de forvente noe annet enn økt smittespredning når folk ikke får god nok informasjon til å forstå hvordan viruset smitter?

Folk trenger å få vite at asymptomatiske barn er viktige smittekilder, at viruset i stor grad spres via luft og at dråpemengden øker når man snakker.

Først da vil folk forstå fullt ut at å redusere antall nærkontakter, holde god avstand, sørge for god ventilasjon og bruke munnbind innendørs er lure og effektive smitteverntiltak. Til sammen kan disse tiltakene bidra til at samfunnet kan holde åpent frem til vi får en god vaksine.

FHI svarer: Dråpesmitte blant voksne er viktigst

Folkehelseinstituttet gir råd basert på en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering og har løpende dialog med andre land.

Barn har en mindre rolle i smittespredningen enn voksne. Smitte er vanligst fra personer som får symptomer, og symptomgivende infeksjon er mindre vanlig hos barn enn hos voksne. Barn smitter oftest innenfor egen husholdning, og smitte mellom barn i skoler og barnehager skjer sjeldnere enn smitte mellom voksne.

Korona barn-studien har foreløpig funnet minimalt med smitte til andre barn og til lærere. Nasjonale tall fra Norge og Sverige viser at lærere og ansatte i barnehager og skoler ikke har høyere risiko for smitte.

Smitte blant barn og unge har økt i Norge de siste ukene, på lik linje med smitte i den øvrige befolkningen. Den forekommer i mange ulike settinger og ofte utenfor skolen. Tiltak i skolen kan derfor ikke alene møte utfordring med smitte.

FHI skriver på sine nettsider at smittemåten for det nye koronaviruset i hovedsak er dråpesmitte, men at luftsmitte kan forekomme i enkelte situasjoner. Dette er sammenfallende med siste kunnskap formidlet av internasjonale organer som WHO, ECDC og CDC. Det foreligger i dag ikke ny kunnskap som konkluderer med at luftsmitte er en dominerende smittevei.

Det er summen av alle iverksatte smitteverntiltak som er avgjørende for om smittespredning lar seg begrense. De viktigste tiltakene er å holde minst én meters avstand, å holde seg hjemme hvis man er syk eller i karantene og god håndhygiene.

I barnehager og barneskoler skal de holde seg til faste grupper (kohorter). Bruk av munnbind i befolkningen kan redusere smitte dersom det ikke er mulig å holde anbefalt avstand.

Erfaringene viser imidlertid at det er redusert kontakt mellom voksne mennesker som er det avgjørende for å begrense spredningen av viruset.

Overlege Margrethe Greve-Isdahl og overlege Ernst Kristian Rødland, Folkehelseinstituttet