De som har lidd mest, er kashmirene selv

Nå som hovedaktørene i spillet om Kashmir har atomvåpen, er det enormt viktig at konflikten løses med ord.

MER VOLDELIG: Kashmirene fremmet lenge sin sak med fredelige midler. Men utover på 1990-tallet ble konflikten voldelig. En ny generasjon Kashmirier tok til våpen i kampen mot indisk overherredømme. Her markeres Kashmir Solidarity Day i Islamabad, Pakistan, tidligere i år. Scanpix

Tor Halfdan Aase
Professor i geografi, UiB og professor II ved klimaforskningssenteret Cicero

Raftoprisen går i år til de indiske menneskerettighetsforkjemperne Parveena Ahangar og Imroz Parvez. De får prisen for sin langvarige og ikkevoldelige kamp for rettssikkerheten for sivilbefolkningen i den indiske delstaten Jammu og Kashmir.

Kashmir har vært en kilde til politisk ustabilitet siden Britisk India (Storbritannias kolonivelde i regionen) ble delt i Pakistan og India i 1947. Tre kriger mellom India og Pakistan er blitt utkjempet over Kashmir, og knapt et år har passert uten grensetrefninger og mindre konflikter.

Kina er også blitt en del av konflikten. Etter en kort krig i 1962 mistet India en bit av Kashmir til Kina. India kontrollerer nå to tredjedeler av resten mens Pakistan har en tredjedel. Det er ingen anerkjente grenser mellom territoriene, bare våpenhvile-linjer som kontrolleres av FN-soldater (bl.a. norske). Hvis man kjøper kart over området i Pakistan, står det «frie (azad) Kashmir» på den pakistanske delen og «occupied Kashmir» på den indiske siden. Indiske kart viser motsatt. Den geopolitiske uenigheten om Kashmir er fortsatt stor.

RAFTOPRISEN: De indiske menneskerettighetsforkjemperne Parveena Ahangar og Imroz Parvez er tildelt Raftoprisen 2017. Raftostiftelsen

Pakistan har aldri akseptert at Kashmir med sitt muslimske flertall ble del av India i 1947. Alle regjeringer i Islamabad har vist til en FN-resolusjon av 1948 som anbefaler at det holdes folkeavstemning i Kashmir over spørsmålet om innlemming i Pakistan eller India.

Kashmir selv ønsker et tredje alternativ i folkeavstemningen. De vil ha muligheten til å stemme for et uavhengig Kashmir. India hevder på sin side at Kashmir er en del av landet, og at FN-resolusjonen er innblanding i et lands indre anliggende.

Kashmir blir sett på som den indiske sivilisasjonens vugge, på samme måte som vi i Europa oppfatter det gamle Hellas. Mange kjente indere, blant annet landets første statsminister Nehru, var kashmirier. Når jeg har spurt høytstående indiske politikere om hvorfor de ikke retter seg etter FN-resolusjonen og blir kvitt det endeløse Kashmir-problemet, bedyrer de at India aldri vil gi opp Kashmir.

Det er sterke følelser i alle leire. Pakistan viser til prinsippet som britene la til grunn for deling av kolonien. Stater og fyrstedømmer med muslimsk flertall skulle utgjøre Pakistan, og de med hinduflertall skulle gå til India. Kashmir ble på den tiden styrt av en hindufyrste, men hadde muslimsk flertall i befolkningen.

I et annet stort fyrstedømme, Hyderabad midt i India, var situasjonen motsatt. Befolkningen i Hyderabad besto hovedsakelig av hinduer som ble styrt av en muslimsk fyrste. Pakistan har aldri akseptert at India annekterte begge to.

De som har lidd mest i dette geopolitiske spillet, er kashmirene selv. Men Kashmir er heller ikke en homogen kulturell enhet. Det vi til vanlig oppfatter som Kashmir, er egentlig en kunstig politisk konstellasjon som ble etablert ved forræderi for hundre og femti år siden da britene erobret India.

Det siste store slaget om India sto i 1857. Hvis britene klarte å slå fyrstedømmene i nord, ville de kontrollere hele India. Den siste gjenstridige motstanderen til britene, «løven av Punjab» Ranjit Singh, hadde en alliert i rajaen (fyrsten) i det hindudominerte Jammu i nord. Avtalen var at fyrsten av Jammu skulle angripe den britiske hæren på flanken når den braket sammen med Punjab-hæren til Ranjit singh. Men britene bestakk Jammu-fyrsten. Hvis han holdt seg unna slaget, skulle han få Kashmir som belønning.

Britene vant slaget mot Ranjit Singh, som måtte sloss alene, og den forræderske fyrsten av Jammu ble nå storfyrste (maharaja) av Jammu og Kashmir. Siden erobret storfyrsten det buddhistiske Ladakh i nord. Kashmir – eller Delstaten Jammu og Kashmir som det heter offisielt - er altså en kunstig politisk enhet som ble dannet ved forræderi og erobringer for hundre og femti år siden.

Les også

Hvert år dør over en million indere av luftforurensning

Konflikten om Kashmir er ikke bare et geo-politisk spill. Det er store motsetninger mellom gruppene internt i delstaten også. Hinduene i Jammu har lite til overs for en del aktiviteter blant muslimene i selve Kashmir-dalen, og buddhistene i Ladakh føler seg tidvis undertrykt av begge. I den pakistanske delen bryter det tidvis ut voldelige konflikter mellom sunni- og shiamuslimer. Men felles for de fleste gruppene er et ønske om mer selvstendighet og større uavhengighet fra New Delhi og Islamabad.

Kashmirene selv fremmet sin sak lenge med fredelige midler under ledelse av Sheikh Abdullah med tilnavnet «Løven av Kashmir». Men utover på 1990-tallet ble konflikten voldelig. En ny generasjon kashmirer tok til våpen i kampen mot indisk overherredømme.

Den voldelige vendingen hadde bindinger til kampen mot Sovjet i Afghanistan. Da Sovjet trakk de siste styrkene sine ut av Afghanistan i 1989, kastet afghanske og Pakistanske mujahedin («frihetskjempere») øynene sine på Kashmir. Politiske argument og demonstrasjoner ble erstattet med massakre, terrorhandlinger og kidnappinger. Situasjonen har roet seg betraktelig de siste ti-femten årene, men fremdeles blusser konfliktlinjene opp, og ingen endelig løsning er i sikte.

Nå som alle de tre geopolitiske hovedaktørene i spillet om Kashmir – India, Kina og Pakistan - har atomvåpen, er Kashmir av mange kommentatorer utpekt som det 21. århundrets politiske «hot spot». Det er derfor enormt viktig – ikke bare for Kashmir, men for hele verden – at konflikten kan dempes og helst løses med ord i stedet for med våpen.

Tor Halfdan Aase har jobbet med ulike prosjekter i Himalaya i 25 år, blant annet på et Norad-finansiert prosjekt i pakistansk Kashmir.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg