Dårlige råd fra Norsk Klimastiftelse

Publisert Publisert

Debattinnlegg

  • Per Rune Henriksen
    Medlem av Stortingets energi og miljøkomité (Ap)
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

I et innlegg i BT 24.9 gir Lars-Henrik Paarup Michelsen fra Norsk Klimastiftelse råd til påtroppende statsminister Erna Solberg: Dropp Stoltenbergs klimapolitikk og følg Merkel og Tysklands vei. Norsk klimapolitikk under den sittende regjering fremstilles som triste greier, mens Tyskland roses opp i skyene for sin energirevolusjon "Die Energiewende" som har ført til en storstilt utbygging av sol— og vindenergi i Tyskland.

Det viktigste å si om Michelsens resonnement er at det er et dårlig råd. Realiteten er at CO2-utslippene i Norge gikk ned i 2012, mens de i Tyskland gikk opp. Det er på resultatene politikk bør dømmes.

Den tyske energiomleggingen er et gigantisk prosjekt hvor målet er å legge om fra fossil til fornybar kraftproduksjon. Det er en prosess som hele Europa må gjennom, og Tyskland har gått fort frem, for fort, er det mange som mener. Innfasingen av sol- og vindkraft gjøres med massiv bruk av subsidier og statlig støtte.

I år må tyske forbrukere betale ca. 136 milliarder kroner i subsidier for fornybar kraft. Strømregningen for den jevne tysker øker sterkt og tar en stadig større andel av inntekten.

Kombinert med dårlig inntektsutvikling for dem som fra før har lite å rutte med får man såkalt energifattigdom – folk har ikke råd til å betale strømregningen.

Tysk industri bekymrer seg også over kostnadsøkningen og konkurransekraften. Og på toppen av det hele ser vi en sterk økning i bruken av brunkull og svartkull i kraftproduksjonen med det resultat at Tysklands CO2-utslipp øker.

Global oppvarming og fattigdom er vår tids grunnleggende problemer. Begge er menneskeskapte og begge må løses fort. Da må vi satse på det som virker og måle suksess i utslippsreduksjon – ikke hvilken smerte vi påfører oss. Norsk klimapolitikk tar utgangspunkt i at global oppvarming må møtes med globale tiltak.

Det å sette en kostnad på CO2-utslipp bidrar til at energieffektivisering og omlegging til utslippsfri energi lønner seg. Dette har vi gjort i Norge siden begynnelsen på 90-tallet, med suksess. Videre må vi ta mange store og små skritt fremover for å få til utslippskutt som også balanseres opp mot andre politiske mål. Det har vi i Norge lagt føringer på gjennom klimaforliket på Stortinget. Kjedelig og lite grandiost kanskje, men det virker.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Weronica (19) ble kvalm og svimmel hvis hun skulle snakke foran klassen. Slik ble hun kvitt frykten.

Tre råd for å bli kvitt sceneskrekken.

Sakene flest leser nå

  1. Smitte på fly og skip til Bergen

  2. «Det nye partiet Sentrum var kanskje det siste denne valkampen hadde bruk for»

  3. Geir Lippestad blir frontfigur i nytt parti med vestlands­politikere: – Stortinget er målet

  4. Erna Solberg mente hun burde tørke av seg oljen. Her svarer klimaaktivisten fra Sotra.

  5. Hannah hadde aldri blitt fastlege på Askøy utan denne avtalen. – Den har alt å seie.

  6. Etter 19 år med dårlige vaner, har Ole Klemetsen fått nok. Nå starter han på et nytt prosjekt.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg