Se for deg at du, din sønn eller din datter har fullført videregående, og er klar for universitet eller høyskole. Det har vært tre lange år med sene kvelder og utallige prøver. Nå er søknadene sendt, og resultatene kommer. Hen kom ikke inn på førstevalget. Når skuffelsen har lagt seg regnes det på gjennomsnittet og hvor det gikk galt. Det viser seg at et vitnemål fullt av femmere og seksere ikke var nok; hen fikk tre i nynorsk.

Jeg kunne blitt den personen. Etter allmennfaglig påbygg hadde jeg et godt vitnemål, bortsett fra nettopp nynorsk. Det var en treer. Jeg er ikke ute etter å rette skyld mot noen, fordi den er min egen, selv om norsklæreren mislikte nynorsk så mye at hun byttet bort timene med en annen motvillig norsklærer.

Reduseres til karaktersnitt

Likevel, jeg var heldig. I motsetning til søkere ved norske utdanningsinstitusjoner som av Samordna Opptak blir redusert til et karaktersnitt, kunne jeg forklare denne karakteren. Jeg søkte nemlig i England, noe som betyr at i tillegg til karakterer blir også referansebrev fra en lærer, samt et motivasjonsbrev vektlagt. Dette gjorde at universitetet jeg ønsket å studere ved hadde to kilder på at jeg, til tross for en svak nynorskkarakter, var en kandidat de kunne godta. Uten denne muligheten er jeg redd jeg hadde vært mange opplevelser fattigere.

Ifølge tall fra Statens Lånekasse var det pr. 1. oktober 2013 rett i underkant av 16.000 norske studenter som studerte i utlandet. Tallet er altfor lavt, men også for studenter i Norge hadde det vært en fordel om vi brukte skolens ressurser på å forberede fremtidens arbeidstakere på internasjonaliseringen av arbeidslivet. For som Språkrådet sier på sine nettsider er nynorsk et skriftspråk nettopp «i og for hele Noreg».

Det er viktig å kjenne sin egen kultur, men en kommer ikke utenom at mens fremmedspråk som engelsk, tysk og fransk åpner dører utenfor Norge, åpner nynorsk døren til et knippe kommuner på Vestlandet. I et stadig mer globalisert og konkurranseutsatt arbeidsliv er det liten tvil om hvilken språkundervisning dagens unge voksne vil få mest bruk for.

Dårlig ressursbruk

Nå vil jeg ikke dømme nynorsk nord og ned — fordi det er en veldig vakker målform. Jeg leser Jan Roar Leikvolds forfatterskap med stor glede, spesielt på grunn av målformen. Jeg er den første til å sette pris på NRK P2s mange medarbeidere som bruker nynorsk konsekvent.

Likevel undres jeg om dette er riktig bruk av tid og ressurser i den norske skole. For som Sanna Sarromaa helt riktig påpekte i VG 8. september, mange nordmenn kan ikke skrive. Det er fristende å spekulere i om norsktimer som holdt seg til én målform hadde sørget for at Sarromaa slapp å lese om «General staben» som en sentral faktor i første verdenskrig.