Jeg savner et kritisk blikk på offentlige barnehager

Om min datter er «kunde», så opplever hun i alle fall en god og varm kundebehandling.

PRIVAT OG OFFENTLIG: Mine barn har i flere år gått i flere offentlig barnehager, men jeg kan ikke alltid si at ressursene var større der, skriver Hans T. Hatlestad. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Hans Tau Hatlestad
Far, «kunde» og skattebetaler

«Når barna blir kunder», skriver Nina Sælen, førskolelærer og støttepedagog fra Bergen kommune i BT 7. august. Selvfølgelig er barna kunder! Både i det offentlige og private barnehagetilbudet. I dette landet er vi opplært til å tenke at alt det private er noe skummelt, mens det offentlige er bra.

Den siste tiden har kommunalt ansatte og politikere på venstresiden utnyttet dette og vært massivt ute med ufundert kritikk av private barnehager. Jeg savner et kritisk blikk på det offentlige tilbudet, som angivelig skal gi et bedre tilbud, fordi barna og foreldrene der ikke er «kunder» men noe annet.

Les også

Jeg er forelsket i den norske barnehagen

Mine barn har i flere år gått i offentlig barnehage, men da den eldste begynte på skolen, valgte vi å bytte til en privat barnehage. Da jeg deltok på det første foreldremøtet i den nye barnehagen snakket jeg med styreren, etter han hadde hatt en nøye og selvkritisk gjennomgang av tilbakemeldinger, undersøkelser, og forbedringstiltak. Jeg spurte hva han mente var forskjellen mellom offentlige og private barnehager. Svaret kom kontant: «Fleksibilitet!». Og det ordet var for meg en innertier. For var det noe som preget «kundebehandlingen» i den kommunale barnehagen var det firkantet og rigid praksis.

Kundebehandling, slik jeg ser det i barnehagesammenheng, omfatter omsorgsevne, evne (og vilje) til å dekke barnas særlige behov, og å være imøtekommende i forhold til foreldrenes ønsker. Ikke minst å respektere at det er foreldrene som skal være dem som først og fremst vurderer om barnas behov er ivaretatt.

Her ser jeg klare forskjeller i holdninger mellom offentlig og privat tjenestetilbud.

Mens vi i den offentlige barnehagen er mer orientert mot likt tilbud til alle, og til tider en samlebåndsmentalitet, opplevde vi at fokuset var på det enkelte barnets og foreldres behov i den private barnehagen. Manglende individuell oppfølging i det kommunale tilbudet ble begrunnet med kapasitetsproblemer.

Ved ønsker om tilpasning av tilbudet blir man henvist til regelverk og planer som ikke skal avvikes fra. I den private barnehagen har vi allerede hatt fire foreldrekonferanser om justeringer og spesielle hensyn for vårt barn.

De offentlige barnehagene har sluppet unna det kritiske søkelyset som private barnehager er utsatt for i mediene. Tilsvarende har fordelene for barna ved å ha private barnehager ikke fått særlig oppmerksomhet.

En soleklar fordel, utenom den større fleksibiliteten, er at tilsynet med barnehagene er et kommunalt anliggende, og da er det en fordel at dem man skal ha tilsyn med ikke tilhører samme organisasjon.

Nina Sælen, ansatt i Bergen kommune, har fått lov til å komme med karakteristikker av private barnehager i media. Mon tro om Kidsa, Akasia eller andre private aktører hadde fått slippe til med en tilsvarende beskrivelse fra en kommunal barnehage?

Er det på tide å slutte å automatisk oppfatte offentlige etater som objektive og nøytrale og ha mer tillit til de private?

Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg