Hvorfor er vi så syke i Norge?

Det er bekvemt å være syk, spesielt dersom en bare er litt syk eller ikke syk i det hele tatt.

VERDENSTOPPEN: Nordmenn er mye oftere borte fra jobben enn andre folk, og kvinner sykmelder seg langt oftere enn menn. Innsenderen tar for seg noen mulige forklaringer. Illustrasjon: GoodStudio / Shutterstock

  • Lars Jørgen Vik
    Sosiolog

Norge har verdens høyeste sykefravær, viser materiale fra Eurostat, EUs statistikkontor. Det utgjør snaut 6 prosent av alle avtalte dagsverk. Samtidig vet vi at det knapt finnes noe annet land i verden der helsetilstanden er like god som her. Hva kan dette misforholdet skyldes?

I en kronikk i Aftenposten den 25. februar gir Kaveh Rashidi og Sophie Berg et svar på dette spørsmålet. De mener at det har utviklet seg en «syk sykmeldingskultur».

Men Rashidis og Bergs svar på spørsmålet er bare en delforklaring. Det finnes nemlig en hel del antakelser om årsakssammenhengene på dette området, og noen, men ikke alle, blir støttet av seriøs forskning.

Les også

«Mange barnehager praktiserer 48 timers karantenetid selv om barnet virker friskt. Har jeg da rett på full lønn?»

Det har vært hevdet at det norske arbeidslivet sysselsetter en større andel funksjonshemmede enn andre land, og fordi disse oftere er syke enn funksjonsfriske, påvirker det sykefraværs-statistikken. Men dette stemmer ikke. I Norge er det en lavere andel sysselsatte funksjonshemmede enn i andre land som det er naturlig å sammenlikne med.

Videre har en ofte lagt utstøtingshypotesen til grunn. Denne sier at dårlige arbeidsforhold og belastninger «støter» arbeidstakerne ut til sykefravær eller arbeidsløshet. Men dersom en ser nøyere på arbeidsforholdene der det er høyt fravær, er det vanskelig å se slike sammenhenger. Det finnes heller ikke noe belegg for å si at arbeidsforholdene i norsk arbeidsliv er verre enn i andre land, og der sykefraværet er langt lavere enn hos oss.

Folk som flytter fra et område med høyt sykefravær til et område med lavt sykefravær, tilpasser seg dette og har mindre sykefravær, ifølge Mårten Palme. Det omvendte skjer også: Dersom en flytter til et område med høyere sykefravær enn det en kom fra, vil en bli «sykere».

Forklaringen på dette er at det sosiale miljøet og de normene som er der definerer hva som er sykdom og hva som er legitimt sykefravær. Det utvikler seg lokale fraværskulturer, sier Palme.

Lars Jørgen Vik Privat

Det er bekvemt å være syk, spesielt dersom en bare er litt syk eller ikke syk i det hele tatt. Forskningsprosjekter der en har bedt syke barn om å tegne seg selv mens de var syke, resulterer ofte i tegninger som viser at de får ligge i dobbeltsengen til foreldrene, at mor er hjemme fra arbeid og gir omsorg og serverer varm melk med honning i. Noe av den samme effekten blir voksne syke til del. Sykdom fritar for ansvar og utløser positiv oppmerksomhet og medfølelse.

I de fleste europeiske land har kvinner betydelig høyere sykefravær enn menn, i Norge 67 prosent høyere. I Sverige er den tilsvarende prosentandelen 90. En nærliggende forklaring på dette kunne være at kvinnene har mer krevende og omfattende arbeid med barneomsorg, at dette tvinger fram mer fravær fra lønnsarbeidet, og at dette i sin tur kommer til uttrykk som sykefravær.

Men når en sammenlikner par med barn og par uten barn, ser en at kjønnsgapet i sykefravær mellom kvinner og menn nesten er det samme. Dette er tilfellet både i Norge og i andre europeiske land.

Les også

De fleste gravide blir sykmeldt i løpet av svangerskapet: Gravide Jameela (39) mener det er sunnere for henne å være på jobb enn hjemme.

En annen forklaring kunne være at arbeidet i de typiske kvinneyrkene er mer sykdomsfremkallende enn i mannsyrker. Men det motsatte er tilfellet. Arbeid i typiske mannsyrker er betydelig mer krevende og farlig enn i kvinneyrker. I 2017 var 12.441 menn utsatt for en arbeidsulykke, mot 9496 kvinner. 95 prosent av de som de siste årene har omkommet i arbeidsulykker, var menn. Dersom en sammenlikner menn og kvinner som har like jobber og arbeidsforhold, finner en at kvinners sykefravær er 1,3 til 1,7 ganger høyere enn menns fravær.

Gravide kvinner har et høyt sykefravær, men dette forklarer bare litt av forskjellen i forhold til menn. Dersom en tar ut gravide kvinner fra datagrunnlaget, blir forskjellen redusert med ca. en fjerdedel.

Når vi så skal forsøke å forstå forskjellen på omfanget av sykefravær mellom kvinner og menn, er det mest nærliggende å tenke seg at det i typiske kvinneyrker er en sterk tendens til at det utvikler seg lokale «fraværskulturer». Men denne problemstillingen er lite utforsket.

Før var det legen som bestemte om en var syk, og om en var så syk at det burde føre til sykemelding. Legene var portvakter til helsevesenet og trygdesystemet og voktere av den gode arbeidsmoral. Men slik er det ikke lenger.

De siste tiårene har legenes autoritet blitt svekket, og det har først og fremst sammenheng med at kunnskapsnivået blant pasientene har blitt bedre. Mange pasienter konsulterer ekspertsider på internett og kan ofte mer om sine vondter og sykdommer enn sin lege, og har diagnosen klar før legen får tatt fram stetoskopet.

Pasientene har blitt «myndiggjort». Nå er det brukerstyring som gjelder. Det er pasienten selv som best vet om han eller hun er syk, og logisk nok har vår språkbruk i samsvar med dette forandret seg fra at «legen har sykmeldt meg» til «jeg har sykmeldt meg». Blant annet derfor er det vanskelig for leger å stå imot uberettigede krav om sykemelding.

Les også

BT på lederplass: Fornuftig å endre sykelønnsordningen

Det er tverrpolitisk enighet om at sykefraværet er for høyt, men lite blir gjort med det. Ett tiltak kan være å legge forholdene bedre til rette på arbeidsplassene med tekniske hjelpemidler og ved endring og individuell tilpasning av arbeidsoppgavene. På den måten vil det i mange tilfeller være mulig å sysselsette flere funksjonshemmede og arbeidstakere som bare er «litt syke». For å få dette til er det nødvendig med et mye tettere samarbeid mellom primærhelsetjenestene og arbeidsplassene enn det vi har i dag.

Men det mest effektive med tanke på reduksjon av sykefraværet ville uten tvil ha vært en revisjon av sykelønnsordningen, slik at den ble mindre generøs. Det har ofte blitt tatt til orde for det, men politikerne anser at de politiske kostnadene ved det vil være større enn den økonomiske gevinsten, så derfor kommer ikke det til å bli gjort.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg