Høyre velger pisken fremfor gulroten

DEBATT: La oss finne bedre løsninger rundt fravær i skolen.

Debattinnlegg

Henrik Asheim (H) uttalte seg om at fraværsgrensen burde innføres på ungdomsskolen, på lik linje med den videregående skolen. Dersom eleven har mer enn ti prosent fravær, må skolen iverksette ulike tiltak.

I saker som omhandler skole og utdanning mener jeg at Høyre er det partiet som oftest velger pisken fremfor gulroten. I mange tilfeller prøver de seg på enkle løsninger på komplekse utfordringer.

I 2011 begynte jeg å studere til å bli lærer i Bergen, og jeg har snart jobbet fire år i barneskolen. Høyre har gjennomført det ene tiltaket etter det andre siden jeg startet utdannelsen min for drøyt åtte år siden.

Slik jeg opplever det, så kan det virke som om de mener det ligger en suksesshistorie bak dem alle. Jeg er usikker på om alle i skolen i enige i dette.

Høyre kan skryte på seg mye. De kan klappe seg på skuldrene etter å ha startet prosessen med å avskilte erfarne og dyktige lærere. Om noen få år kan ikke pedagoger som i en mannsalder har viet livet sitt til skolen, undervise i det som en gang var fagene deres.

De blå kan også knipse i fingrene etter å ha endret på opptakskravet til lærerstudiet ved å øke karakterkravet i matematikk til fire. I håpet om å heve statusen til yrket.

Samtidig kan gjengen på høyresiden smile bredt etter å ha innført fraværsgrensen i den videregående skolen. Nå ønsker Henrik Asheim å gjenta suksessen, og gjøre det samme i ungdomsskolen.

Der Høyre skulle sagt: «Vi setter stor pris den gode jobben dere har gjort for skolen i en årrekke, og med dette har vi valgt å gi alle som ønsker det videreutdanning i norsk, matematikk og engelsk!» I stedet valgte de å legge ansvaret over på lærerne. I realiteten må flere pedagoger ta fra egen lomme for å kunne imøtekomme de nye kompetansekravene som trer i kraft om noen år.

Der Høyre skulle sagt: «Vi øker lønningene til lærerne!». Det de valgte å si: «Firerkrav i matematikk. Det er lurt. Da hever vi både lærerens status og søkertallet til lærerutdanningen».

Når det angår fraværsgrensen i den videregående skolen, så ble det en del oppstyr blant både lærere og elever da den ble innført. Jeg er redd historien kommer til å gjenta seg selv.

I utgangspunktet er det allerede obligatorisk oppmøte i grunnskolen. Elevene er pliktige til å møte opp til undervisning. Så hvorfor i det hele tatt vurdere å foreslå noe som allerede eksisterer i ungdomsskolen?

Der vi heller burde tenke tidlig innsats, opplever jeg at Henrik Asheim velger den lettvinte veien mot målet. Det å åpne opp for en rigid fraværsgrense mener jeg kan være med på å skape en fryktkultur blant elevene. En redsel for ikke å bestå.

Jeg har større tro på at vi må åpne opp for å få flere yrkesgrupper inn i skolen. La det være sosiallærere, vernepleiere, psykologer, miljøarbeidere og rådgivere. Der alle besitter ulik kompetanse, og alle har ulike måter å tilnærme seg eleven på. Samtidig som de går frem på forskjellige måter for å hjelpe til med å reparere og motvirke et eventuelt stort frafall i fremtiden.

Det er også uheldig at flere barn i skolen møter stengte dører når de ønsker å prate med helsesøster. VI må ikke glemme at disse gjør en så uhyre viktig jobb for elevene.

La oss heller prøve å finne bedre løsninger på problematikken rundt fravær i skolen. Det er som oftest grunner til at noen velger å være hjemme fremfor å komme til undervisning. Da må vi åpne opp for dialog tidlig. En dialog der elevene forstår at de er ønsket på skolen, og at vi vil dem bare godt.

Vi kan ikke slenge gymfraværet på ti prosent ned i bordet og si at nåde deg hvis du ikke møter opp til neste gymtime.