Det er din og min plikt å følge med

Vi må slutte å tro at en overgriper er en lokkemann i vårt gamle bilde. Han eller hun kan være hvem som helst.

SKURRER: Våg å kjenne på din egen magefølelse om noe skurrer i en relasjon mellom voksne og barn. Følg med på barnet. Legg merke til endring som ikke kan forklares, skriver innsender. NTB Scanpix (illustrasjonsfoto)

Sølvi Marie Pedersen
Bergen

Bergens Tidende hadde 20. september fire forskjellige saker i nettutgaven som handlet om voksne som var tiltalt eller mistenkt for overgrep mot barn. Overgrepsmennene var alt i fra fedre til folkevalgte politikere. Og la meg legge til at jeg ikke mener at overgrep mot barn bare begås av menn.

Det som stakk dypt i hjertet, er at overgrepssaker mot barn nesten daglig i nyhetsbildet. Lokkemannen som vi som er over femti år tidligere trodde var en ekling med lang frakk og karameller i lommene, er nå blitt hvem som helst.

Jeg tror ikke at overgrep mot barn ikke har eksistert i generasjoner, men at det nå avdekkes i stor grad. Det forteller også mye om hvor vi som samfunn er på vei.

Les også

Stor reportasje: Dette er de norske nettovergriperne

Jeg våger påstanden at de fleste du og jeg kjenner, vet om en som har opplevd overgrep. Når vi hører og leser historier om forsvarsløse barn i alder fra spedbarn til ung voksen som har opplevd at voksne har ødelagt og herjet med dem, så blir vi så maktesløs og inderlig fortvilte at vi omtrent bare klarer å uttrykke hjertesukk.

Vi er unisont enige om at det er grusomt, og noen av oss mener og at man skulle sendt overgripere til en øde øy uten mulighet for retur til noe samfunn.

STOLE PÅ: Om barna ikke kan stole på at vi som voksne følger med - hvem skal de da stole på. skriver Sølvi Marie Lunde. Privat

At vi har empati er bra, men folkens - nå er ikke det lenger nok. Vi kan ikke lenger bare bli fortvilet. Det er vår plikt som voksne at vi får opp gluggene. Vi må slutte å tro at en overgriper er en lokkemann i vårt gamle bilde. Han eller hun kan være hvem som helst.

Og uten at vi skal gå fra å være nesten blind til å mistenke alle, er det viktigste at vi begynner å følge med. Følg med på barnet. Legg merke til endring som ikke kan forklares. Våg å kjenne på din egen magefølelse om noe skurrer i en relasjon mellom voksne og barn. Om barna ikke kan stole på at vi som voksne følger med - hvem skal de da stole på.

Les også

Les også: Eksmannen inviterte pedofile hjem for å se på barna

Jeg vil rette en takk til bergenspolitiet og gruppen som jobber med Dark Room-saken. Tenk å gå på jobb hver dag å forholde seg til grusomheter som vi andre blir stum av.

Det er tid for å ta vare på de forsvarsløse. Det er tid for å nekte flere syke mennesker å begå overgrep mot barn og unge. Den ytterste form for ondskap er å stjele et barns liv.

Det er tid for å våkne!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg