Integrering – ikke segregering, Hilt

Det er ikke alltid slik at ulike tilbud skaper ulikhet. Hos oss skaper de likhet. Det er positivt både for samfunnet og elevene, i motsetning til det Hilt hevder.

BERGEN KATEDRALSKOLE: Vi har samme mål som Hilt, nemlig at innvandrere som kommer til Norge skal integreres og bli en aktiv del av samfunnet, skriver innsenderne. Knut Strand

Debattinnlegg

  • Eli Grinde
  • Trine Mjanger
  • Sigrun Langva

Line Torbjørnsen Hilt ønsker i sitt innlegg 2.12 «Inkludering eller segregering for minoritetselever?» et godt tilbud for de minoritetsspråklige elevene i videregående skole. Vi er takknemlige for Hilts engasjement for denne elevgruppen og enige i det hun skriver om behovet for tospråklig opplæring og morsmålsopplæring. Når Hilt påstår at E-klassene ved Bergen Katedralskole «virker segregerende» og «strider med viktige prinsipper i opplæringsloven», må vi likevel få klargjøre noen misforståelser.

Hilt bruker begrepet «minoritetsspråklige elever» uten å nyansere det. La oss se hvordan Utdanningsdirektoratet definerer begrepet: Med minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen forstår vi barn, unge og voksne som har et annet morsmål enn norsk eller samisk. I denne sammenhengen brukes begrepet om elever i 1.–10. trinn i grunnskolen og videregående opplæring, samt voksne deltagere innenfor grunnopplæringens område.

Altså vil dette også omfatte barn som er født og oppvokst og har hele skolegangen sin fra norsk skole, men som snakker et annet morsmål hjemme. For å unngå sammenblanding av helt ulike grupper elever, bør man nyansere begrepene nærmere, slik vi gjør, til innvandrere med kort botid, og innvandrere med lang botid, som kan være første- eller andregenerasjon.

Les også

Inkludering eller segregering for minoritetselever?

Ved Bergen Katedralskole har vi mange minoritetsspråklige elever i begrepets rette forstand, både i E-klassene og i de andre klassene. Rundt middagsbordene hjemme snakker disse elevene språk fra alle verdenshjørner, som islandsk, finsk, svensk, polsk, engelsk, tigrinja, arabisk og kinesisk.

Det er innvandrerelever med kort botid som får tilbud om å gå i E-klasse. Med det menes at de har bodd i Norge 1-2 år før de startet på videregående. Når det gjelder norskfaget, regner Udir alt under seks år som kort botid; elever som ikke har bodd lenger enn dette i Norge har rett til å følge en egen læreplan i norsk og gå opp til en tilrettelagt eksamen.

Opplæringsloven gir rett til tilrettelagt undervisning i inntil to år. Vi gir E-klasseelevene tilrettelagt undervisning over tre år, men det totale antall timer disse elevene har i tilrettelagt klasse tilsvarer faktisk mindre enn det totale timetallet for to års skolegang.

Vi har samme mål som Hilt, nemlig at innvandrere som kommer til Norge skal integreres og bli en aktiv del av samfunnet. For at elever med kort botid skal ha en reell sjanse til å delta fullt ut i samfunnet, må de få et undervisningstilbud som faktisk gjør dem i stand til å ta høyere utdanning. Vi må ta på alvor at det tar tid å lære språk og fag samtidig.

Det er ikke alltid slik at ulike tilbud skaper ulikhet; i vårt tilfelle skaper de likhet, fordi de gir like muligheter på lang sikt. Dette er også god samfunnsøkonomi, fordi innvandring bidrar til økonomisk vekst i samfunnet bare hvis innvandrere får de nødvendige ferdighetene og kompetansen til å bidra i arbeidsstyrken. Dette er altså både bra for samfunnet og elevene det gjelder, i motsetning til det Hilt hevder.

Les også

De kaller den Katten, jeg kaller den «hjemme»

Et annet problem er at Hilt, som Deloitte, blander «minoritetsspråklige elever» med «etnisk tilhøyr» som vi finner i Opplæringslovens §8-2. Vi vil derfor understreke poenget vårt med at man ikke kan si at «minoritetsspråklige elever» er synonymt med «etnisk tilhørighet». Vi har elever med etnisk tilhørighet fra hele verden i alle klassene våre, altså et mangfoldig miljø som speiler det flerkulturelle samfunnet Norge er blitt.

Hilt konkluderer med at tilbudet ikke bør legges ned uten at et bedre tilbud er på plass. I forrige uke hadde Utvalg for opplæring og helse (OPHE) et møte hvor de diskuterte E-klassene. Det er med stor glede vi ser at alle partiene i OPHE støtter vårt syn og dermed går imot HFKs innstilling. Vi håper at Fylkesmannen og Fylkesutvalget vil gjøre det samme.