Hva om vi byttet ut tulipanene med gulrøtter?

Disse blomstene i bedene i byen, de er jo vakre. Men trenger vi alle?

GRØNN LUNGE: Det er noe helt spesielt med å se det du spiser vokse frem rett foran nesetippen din. Bergen blir ikke mer fargeløs ved å bytte ut noen gule tulipaner med vakker blomkarse, skriver Rakel Stornes (14). Foto: Illustrasjon: Alexander Slotten

  • Rakel Stornes (14)
    St.Paul skole
Publisert:

Det er noe med det der å få jord under neglene, noe som skjer med deg. Disse blomstene, plassert i disse bedene, de er jo vakre, men trenger vi alle?

Hva om vi bytter noen gule tulipaner med minst like vakker blomkarse? Begonia med brokkoli? Gerbera med gresskar? Georgine med gulrøtter? Eller noe helt annet spiselig?

Frysedisken er blitt lett å gå til. Frosne erter, frukt og bær, perfekt til en god og sunn smoothie! Men hva skjedde med oss? Vi pleide jo å være så selvstendige og frie.

Nå har den store tornadoen proppet med Grandiosa og mat innpakket i plast dratt oss med ned i dragsuget.

Rakel Stornes (14) Foto: Privat

Våre forfedre har kjempet hardt for det livet vi lever i dag. En gang i tiden ryddet de stein for hest og kjerre, der vi i dag har monstersvære veier.

En gang i tiden satte de poteter, som året etter ble til nye poteter, og slik ballet det på seg. I dag ligger der et stort hus som skinner i solen i gult og blått, med store lysende bokstaver som representerer vårt kjære naboland.

Alt rundt oss blir mer og mer massivt, vi tenker på det praktiske fremfor estetikk. Bygningene våre blir lengre, høyere, mer langstrakte, de dekker alt det vi en gang nøt å beundre, de rommer alt vi tror vi trenger, alt vi tror vil gjøre oss hele, komplette, perfekte.

Men alt startet med et smell. Og etter det smellet kom alt det andre, alt det vi kjenner i dag. Om det er nært og kjært eller noe vi studerer på avstand, kommer alt en gang til å ta slutt. Det som er godt og spiselig, er ute av syne. Absurd.

For grønnsaker er vakre vesener. Har du noen gang sett hvordan de formerer seg med sine knoklete armer og lange ben som graver seg dypt, dypt under jorden? Hvordan bladene på en salat går lenger og lenger inn som i en evig sirkel?

Grønnsaker i stedet for blomster i sentrums grønne lunger vil ikke bli noe som kommer til å tynge noen som helst, tvert imot, det vil hjelpe oss, ut og opp og frem og videre.

Disse grønnsakene kan Bergens lojale borgere være med å plante og se vokse frem mellom hendene våre. Så kanskje vil vi gradvis huske alt det våre forfedre gikk gjennom for å få mat på bordet. For det er noe helt spesielt med å se det du spiser vokse frem rett foran nesetippen din.

Dette kan både være et bærekraftig eksperiment i forhold til å få ned unødvendig forbruk, og det vil være sosialt – spesielt for dem som sliter med sitt og kanskje ikke har så mye annet å drive med.

Kanskje kan det også bli en tankevekker for dem som tenker at Grandiosa er bra hverdagskost når de ser hvor fint alle rotgrønnsakene vokser frem? Observere hvordan gulrøttene popper opp mens regnet faller eller solen titter frem bak dystre skyer?

Bergen blir ikke mer fargeløs ved å bytte ut noen gule tulipaner med vakker blomkarse. Gjør Bergen spiselig!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg