Regjeringen tør ikke løse klimakrisen

DEBATT: Regjeringen elsker klimapolitikk, så lenge de ikke selv må sette den ut i livet.

BREMSEKLOSS: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) vil sikkert være en positiv pådriver for at verden skal vedta ambisiøse utslippskutt under klimatoppmøte i Polen denne uken. Men det holder ikke å være en pådriver internasjonalt, hvis du er en bremsekloss for klimagassutslipp nasjonalt, skriver Audun Lysbakken (SV). Fred Ivar Utsi Klemetsen

Audun Lysbakken
SV-leder

Denne uken er det klimatoppmøte i Katowice i Polen. Det er et viktig møte, hvor landene skal bli enige om hvordan de konkret skal nå målene i Parisavtalen. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen drar dit på vegne av Norge, og vil sikkert være en positiv pådriver for at verden skal vedta ambisiøse kutt.­

Det er bra, men det holder ikke å være en pådriver internasjonalt, hvis du er en bremsekloss for klimagassutslipp nasjonalt.

I sitt eget statsbudsjett viser regjeringen at Norge mislykkes. Regjeringen er i ferd med å bryte Stortingets klimamål for 2020, og hvis vi fortsetter som nå, oppnår vi beskjedne klimakutt innen 2030. I dag gjør vi rett og slett ikke vår del av jobben for å bekjempe global oppvarming.

Likevel settes det knapt inn ett eneste nytt tiltak i statsbudsjettet for utslippskutt. Hvorfor ikke når alle egentlig er enig i at klimaendringene er vår største utfordring?

Den viktigste grunnen er at regjeringen ikke tør. Alle, inkludert de fleste i regjeringen, ønsker å gjøre noe med klimaendringene. Men når det kommer til konkrete tiltak, er det alltid andre hensyn å ta. Regjeringen elsker klimapolitikk, så lenge de ikke selv må sette den ut i livet. Så lenge dette er virkeligheten, vil vi feile.

Les også

FN: Verden satte ny utslippsrekord i 2017

Ta tre eksempler på klimautslipp som må kuttes:

1. Oljeindustrien: Vi er nødt til å fase den ut. Verden har allerede funnet mye mer olje og gass enn vi kan bruke. Store deler av det som er oppdaget, må bli liggende i bakken. Helt konkret må vi starte med å si nei til nye utbygginger av oljefelt.

Men her er statsministeren uenig. Hun mener at vi kan føre en oljepolitikk som før. Regjeringen ga med støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet grønt lys for Johan Castberg-feltet. Det kommer til å gi store utslipp i femti år fremover. Statsministeren mener at den politikeren som skal slukke lyset på norsk sokkel, ennå ikke er født. Er det en ansvarlig holdning når de første ofrene for klimaendringene allerede er både født og godt voksne? Når folk i den tredje verden i dag får ødelagt sine hus og hjem av ekstremvær? Når bruk av fossil energi vil ødelegge livsgrunnlaget for mange generasjoner fremover?

2. Transportsektoren: Vi er nødt til å få færre biler på veiene og fly i luften, og flere over på kollektivtrafikk. Men for å lykkes med det, må vi bygge færre firefelts motorveier, sette høyere avgifter på flytrafikken, og la elbilen vinne i nybilsalget gjennom økte kjøpsavgifter på de fossile bilene. Det tør ikke regjeringen foreslå.

3. Industrien: Vi er nødt til å kutte utslippene. Det vil ikke klimaminister Ola Elvestuen. Han uttalte til Klassekampen at han ikke «hører så mange andre forslag», og at han frykter «industridød» hvis virkemidlene blir for harde.

Å omstille innebærer risiko. Å erstatte verdiskapingen i oljeindustrien er vanskelig. Å omstille transportsektoren er vanskelig. Å kutte utslippene fra industriprosesser er vanskelig. Det kan møte motstand. Det kan og vil komme motforestillinger mot alle konkrete forslag. Nye tiltak kan være upopulære på kort sikt. Men som klima- og miljøminister i 2018 er det din fordømte plikt å kjempe hardt for tiltak som kan virke vanskelig i dag, hvis de faktisk kan bidra til å kutte utslipp som redder verden i morgen.

Elvestuen har en plikt til å kjempe for investeringer i miljøvennlige løsninger, så vi ikke er låst til en fremtid basert på fossil energibruk. For selv om det er vanskelig, så er det mulig.

Les også

Les også: Klimaendringane set djupe spor i norsk natur

Vi kan kutte i alle nye motorveiprosjekt, som fergefri E39 og E18 ut av Oslo. Det alene ville spart oss for rundt 300 milliarder kroner, som vi for eksempel kunne brukt til lyntog og andre kollektivløsninger.

Sammen med Arbeiderpartiet har vi i Stortinget fremmet et forslag med 37 konkrete utslippskutt. For eksempel stiller vi krav om nullutslipp fra nye oppdrettsanlegg, og om å fase ut fossil olje til varme i industrien.

Vil Elvestuen og regjeringspartiene være med på å vedta dette for å få til de kuttene vi mangler for å nå våre mål?

Det er ikke sikkert alle våre forslag virker like bra og tar oss til målet. Men en ting er sikkert. Hvis vi ikke prøver, vil vi i alle fall feile.

Venstre er egentlig en alliert i klimapolitikken. Jeg vet de vil bedre enn de kan med Høyre og Frp. Derfor har vi invitert regjeringen til å inngå et bredt klimaforlik. Tidligere har brede klimaforlik ført til en mer offensiv politikk, nettopp fordi opposisjonen kan bidra til å pushe regjeringen i riktig retning.

Venstre har flere allierte utenfor enn innenfor regjeringen, og bør takke for muligheten. Men heller enn å ville sikre et handlekraftig klimaforlik, har Elvestuen foreløpig valgt klimaforlis som strategi.

Vår invitasjon står ved lag. Jeg håper Elvestuen kommer tilbake fra Polen med fornyet mot til å takke ja.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg