Krigen mot barnevernet

Hatgruppene på internett vokser og blir flere, og emneknagger som #stopbarnevernet brer om seg.

VEKKER OPPSIKT: BBC-dokumentaren «Norway’s Silent Scandal», er kun den siste offensiven i en tiltakende krig mot barnevernet, skriver innsenderen. Her ser vi den anerkjente journalisten Tim Whewell i samtale med en norsk mor. Foto: BBC/skjermdump

  • Dag Ø. Nordanger
    Psykologspesialist/professor og tidligere nestleder i Regjeringens barnevoldsutvalg
Publisert:

Det å ta barnevernet i forsvar, som jeg nå vil gjøre, utløser ofte hatefulle kommentarer. Vi som uttaler oss fra en skjermet posisjon som forskere, kan tåle det. Vi får kun en smak av hva barnevernsansatte lever med i sin jobbhverdag. Mange navngis og trues på livet i sosiale medier. Slike krefter fikk næring av BBCs dokumentar «Norway’s silent scandal». Den følger to mødre som ble fratatt omsorgen for sine barn, hvor en senere sedelighetsdømt sakkyndig hadde vært medvirkende til beslutningene.

Da barne- og likestillingsminister Linda Helleland (H) ble kritisert for ikke å imøtegå dokumentaren, viste hun til at hun som statsråd ikke ville kommentere enkeltsaker. I Aftenposten 29. august kom hun likevel med et kraftfullt og forbilledlig forsvar av norsk praksis og lovverk.

Det var kjærkomment og viktig. Det vi må være oppmerksomme på, er at dette ikke handler om enkeltsaker, men om noe større og mer urovekkende. BBCs dokumentar er kun den siste offensiven i en tiltakende krig mot barnevernet. Det har vært store demonstrasjoner og medieoppslag i en rekke østeuropeiske land, hvor bildet som tegnes er at norsk barnevern «stjeler» barn. «Hatgruppene» på internett vokser og blir flere, og emneknagger som #stopbarnevernet brer om seg.

Som nestleder i Regjeringens barnevoldsutvalg har jeg selv vært med på å påpeke svikt og mangler i barnevernets arbeid. Ja, det skjer dessverre at barn blir tatt ut av hjemmet på feil grunnlag. Men feilen er langt oftere den motsatte, at barn vokser opp under skadelige forhold uten at noen griper inn. Det er et større problem, så stort at det er blant de alvorligste truslene mot folkehelsen.

Les også

Caroline ba selv om å komme i barnevernets omsorg

Som Helleland viser til, styrkes nå barnevernstjenesten for å unngå at slike feil skjer. Det er imidlertid ikke mangler ved tjenesten angrepene rettes mot. De rettes mot selve grunnidéen om fellesskapets ansvar for å verne barn, og dermed mot barns menneskerettigheter. Tenkningen BBC nører opp under og lar stå uimotsagt, er gammel; man eier sine barn, så hvordan man oppdrar dem er en privatsak. Som en mor i dokumentaren sier: «I hadn’t asked them to come to my house».

INNSENDEREN: Professor Dag Ø. Nordanger Foto: Privat

I forrige uke ble dokumentaren vist og drøftet på den Nordiske konferansen om barnemishandling og omsorgssvikt på Færøyene. Det er ikke bare Norge, men hele Norden, som har ledet an i lovgivning som anerkjenner barns rettigheter. Det er et felles løft som har tatt 40 år.

I England, hvor BBC har sin base, tolereres fremdeles fysisk avstraffelse av barn, og det er færre omsorgsovertakelser. Det BBC ikke nevner, er at andelen barn som blir drept av sine nærmeste er betydelig høyere der enn i Norge. Det er tryggere og bedre for barn å vokse opp i Norge, på alle vis. Også i andre nordiske land er mange bekymret for utviklingen. Presset på barnevernsansatte kan tidvis bli umenneskelig.

Fra Finland rapporteres det at to av tre ønsker seg bort. I Norge ser vi stor gjennomtrekk i tjenestene, og vi som underviser kommende barnevernspedagoger, vet at mange begynner å tvile på sitt yrkesvalg. Så vi må se hva som står på spill her. Det vi må stå opp mot er ikke fremstillingen av disse enkeltsakene i seg selv, men den underliggende tenkningen fremstillingen representerer. Vi snakker om en tenkning som avføder drapstrusler mot barnevernstjenestens ansatte. Disse fagfolkene bærer vårt felles ansvar for å beskytte barn. Blir den oppgaven utålelig, da har vi som samfunn et alvorlig problem.