For Mosuls kvinner kan vondt bli verre

Norske myndigheter må gjøre alt de kan for å hindre at kvinnene som er blitt ofre for IS også blir ofre etter frigjøringen.

FRYKT: I flyktningeleirene rundt Mosul er det mange kvinner som har vært utsatt for overgrep, og som nå frykter for fremtiden, skriver innsender. Scanpix

Debattinnlegg

Jostein Hole Kobbeltvedt
Daglig leder i Raftostiftelsen

Denne uken startet irakiske soldater kampen for å befri den vestlige delen av Mosul, som i flere år har vært styrt med brutal hånd av den islamske stat (IS). Det få derimot vet, er at kvinnene som har vært fanget og misbrukt av IS, risikerer å bli drept av sine egne frigjørere. Dette er soldater Norge er med å trene opp.

Fjorårets irakiske Raftoprismottaker, Yanar Mohammed og hennes Organization of Women’s Freedom in Iraq (OWFI), har i en årrekke kjempet for kvinners rettigheter i hjemlandet. Hun har etablert hemmelige krisesentre for kvinner som flykter fra IS, men også kvinner som søker tilflukt fra voldelige ektemenn og familier som truer dem med æresdrap.

Mohammed er kritisk til irakiske myndigheter, som etter den USA-ledede invasjonen i 2003 har gitt økt innflytelse til religiøse fundamentalister. Disse har fått gjennom lover som legger stadig flere begrensninger på kvinners rettigheter.

I flyktningeleirene rundt Mosul møter Mohammed en rekke kvinner som har vært usatt for overgrep, og som nå frykter for fremtiden. Hun frykter at kvinnene som er blitt tvangsgiftet og fått barn med IS soldater, blitt tvunget ut i prostitusjon eller holdt som sexslaver av okkupantene, og at de vil bli sett på som fiendens eiendom når de irakiske regjeringsstyrkene rykker inn. Kvinner som har vært utsatt for ubeskrivelige lidelser, kan paradoksalt nok enten bli drept av sine egne frigjørere, eller risikere å bli utsatt for æresdrap når de kommer hjem til sine familier.

Les også

Irak har begynt offensiv mot IS i Vest-Mosul

OWFI jobber for å etablere krisesentre for kvinnene som nå flykter fra Mosul. De jobber også for å påvirke irakiske myndigheter for å gjøre det lovlig for frivillige organisasjoner å drive krisesentre, noe som ikke er tilfelle i dag. Raftostiftelsen er takknemlig for at norske myndigheter har valgt å støtte Mohammed sitt arbeid.

Samtidig har norske myndigheter et selvstendig ansvar for å gjøre sitt for å unngå at det er kvinnene som igjen blir ofret når irakiske frigjøringsstyrker rykker frem, og når de eventuelt har gjenvunnet kontrollen over Mosul.

Regjeringen har ikke bare muligheten til å ta dette direkte opp med irakiske myndigheter, norske soldater bidrar også til å trene de irakiske styrkene som kjemper mot IS. Dette gjør at den norske regjeringen har et betydelig ansvar for hvilke holdninger som får styre, både på slagmarken og når støvet har lagt seg.

Norske myndigheter må gjøre alt i sin makt for å hindre at kvinnene som har blitt ofre for IS også blir ofre etter frigjøringen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg