Da bestemor kom på inspeksjon midt i ferien

DEBATT: «Gud, mamma kommer! No skal hun sjekke oss opp», utbrøt tante Rigmor spontant.

Publisert Publisert

SOMMERFERIE: En morgen tante Rigmor skulle fylle kaffekjelen med vann fra springen, kjente hun en grusom tisselukt. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Eva Bruraas Bolstad
    Åsane
  1. Leserne mener

Å reise på ferie var ikke like vanlig på 1950 og -60 tallet som i dag, men det hendte. Far arbeidet på Margarinfabrikken Norge i Skuteviken. Direktør Vaksdal, som hadde gått bort forholdsvis tidlig, hadde eid et flott landsted på Hagavik i Os kommune, like forbi Kysthospitalet.

I testamentet hans sto det at de som arbeidet på fabrikken, kunne få feriere der fritt om sommeren. Det var bare å bestille tidspunkt.

Vi reiste sammen med onkel Trygve, som også jobbet på Margarinfabrikken, samt tante Rigmor og guttene deres. Onkel kjørte lastebilen til Margarinfabrikken. Inne i styrehuset satt min fetter på fanget til tante, mens mor og far satt sammen med resten av oss ungene på en benk på lasteplanet.

Å reise til Os den gangen var en selsom affære. Det var ikke annet enn smale grusveier. I tillegg var de fulle av huller og vaskebrett. Fartsgrensen var for det meste 40 km/t, mer enn fort nok for oss på lasteplanet. Seint gikk det, og kvalme ble vi.

Margarinfabrikken Norge lå i Skuteviken i Bergen. Fabrikken ble lagt ned i 1968, og bygningen ble overtatt av kjøttvarebedriften Bergen Kjøtt. Foto: BILLEDSAMLINGEN UIB

Men bilsyken var glemt med en gang vi var fremme, for på Hagavik ventet et stort tømmerhus med torv på taket. Inne var det peisestue, spisestue, et stort kjøkken med utslagsvask og mange soverom. Ute var det en gjengrodd badmintonbane, der vi spilte badminton og kanonball, og utepeis.

Mellom brenneneslene var det ripsbærbusker og epletrær med sure epler. Vi kunne plukke så mye vi ville.

Utedoen hadde to ringer, en for voksne og en for barn, og oppover doveggene vokste eføy.

Les også

Les også: Da bilen kom for å bli

Landstedet lå i Strøneveien rett overfor Askvikvågen, og hadde privat badestrand og stort nøst med båt. En gang hadde det vært feriested for en velstående familie med tjenestefolk og gartner. Da vi ferierte der sammen med andre familier fra fabrikken, bar eiendommen tydelig preg av manglende vedlikehold, men det brydde ikke vi unger oss om.

Vi hadde det eventyrlig. Vi lekte, kranglet og terget hverandre uten innblanding fra de voksne.

Mor og tante Rigmor sto for matlaging og oppvask. Fedrene tok det som en selvfølge, da gjorde vi ungene det også.

En morgen ble det et svare spetakkel. Utslagsvasken i hvitt porselen og blå gummiring langs kanten hang litt lavt på kjøkkenveggen, og et eller flere smarte hoder hadde funnet ut at den kunne brukes til flere formål.

En morgen tante Rigmor kom ned på kjøkkenet, nystelt og klar for dagens plikter, skulle hun først drikke en god kopp kaffe i fred og ro. Men da hun skulle fylle kaffekjelen med vann fra springen, kjente hun en grusom tisselukt.

Alle måtte komme ned på kjøkkenet og stille seg på rekke. Dersom ikke synderen eller synderne meldte seg øyeblikkelig, ble det ikke mat. Jeg husker ikke hvem de skyldige var, men jeg husker at det ellevte budet ble innført på Hagavik den morgenen: Strengt forbudt å tisse i vasken. Om det skjedde igjen, kom kjøkkengjengen til å streike resten av dagen.

Dermed ble det slutt på tissingen i utslagsvasken.

Bestemor Guri Tonning på over 80 år, hadde en egen evne til å ta seg frem over alt, selv på ukjente steder. Midt på dagen en fin solskinnsdag stoppet rutebussen utenfor Vaksdals hus, og vi unger stormet bort for å se hvem som kom. Hvem andre enn bestemor sto i bussdøren!

BESTEMOR: Guri Tonning var født i 1879 på Hermannsverk i Sogn, og kom barbent til Bergen med fjordbåten i 1893. Det eneste 14-åringen hadde med seg, var en tine med noen eiendeler og litt mat. Hun døde i 1968. Foto: PRIVAT

Hun hadde paraplyen med, det hadde hun alltid, for hun nektet å gå med stokk.

Sjåføren var en høflig mann og ville hjelpe, men fikk grei beskjed om at så skralt var det ikke! Bestemor kom seg ut av bussen med litt plunder, rettet seg opp, så seg omkring og trakk inn den friske luften i dype drag.

Deretter spaserte hun bortover singelgangen til huset med elegant styring på paraplyen. Mor og Rigmor kom ut i kjøkkendøren og tante utbrøt spontant:

«Gud, mamma kommer! No skal hun sjekke oss opp.»

Les også

Les også: Da Bergen ble moderne

Ganske riktig, bestemor spankulerte rundt i huset og blikket for granskende over alt. Det var tydelig for alle at hun var kommet for å sjekke om det var skikkelig stell. Til slutt kom hun ut på terrassen. «Kor mange kvinnfolk e dokker her i huset», sa hun og telte opp, «så er dokkar ikkje i stand til å pusse messingen en gang!».

Hun oppdaget Odd, en av kollegaene til onkel Trygve og far. Han ferierte også på Hagavik. Odd satt og slappet av og nøt sommervarmen i shorts, uten skjorte og med en struttende, solbrent og hårete mage.

Bestemor så på ham og sa med et underfundig flir: «Se å få på deg skjorten.» Han skvatt opp og fikk på seg skjorten i en fart. Så gikk hun inn på kjøkkenet, tok på seg et forkle og begynte å pusse messingen.

Tante Rigmor himlet med øynene. Og i det messingspringen i oppslagsvasken fikk seg en omgang med pussekluten så den skinte som gull, sendte tante en takk til oven for at det ellevte bud var iverksatt.

Om ettermiddagen takket bestemor for seg, fant paraplyen og tok bussen hjem igjen. Ingen klarte å overtale henne til å bli. Hun var ferdig med inspeksjonen. Hun ville hjem til seg selv i Kaigaten.

Vi andre fortsatte med ferieringen.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg