Hjemmet ditt påvirker hvor fort du blir gammel

DEBATT: Nordmenn bruker milliarder på oppussing. Da kan man ta seg råd til «eldresikring» i samme slengen.

FOR SENT: De færreste tilpasser boligen før skaden har funnet sted og behovet er der, og da er man ikke lengre i stand til å ta på seg et så omfattende arbeid, skriver innsenderne. ILLFOTO: SCANPIX

  • Anne Sofie Bjelland
  • Roger Ekeberg Henriksen

Vi tenker med selvfølge på barnesikring i hjemmet når vi går inn i en livsfase med småbarn. Kanskje bør vi også innføre begrepet «eldresikring», for like selvfølgelig som barnesikring, bør vi tenke på sikring av oss selv når vi går inn i alderdommen.

Det er nemlig i vårt private hjem at de fleste av oss skal møte offentlige omsorgstjenester når helsen svikter. Og paradoksalt nok er det ofte nettopp hjemmets beliggenhet og fysiske utforming som avgjør når du får behov for hjelp.

Anne Sofie Bjelland Jan M. Lillebø

Andelen personer over 80 år vil bli doblet de neste 20 årene. Ser vi på hvilke omsorgsytelser som kommunene er ansvarlig for, og hvilke ressurser de har til rådighet, er det åpenbart at det blir beinharde prioriteringer fremover. Uansett hvor mange sykehjemsplasser og omsorgsboliger som bygges vil, hjemmetjenestene komme til å måtte betjene flere. Og du og dine pårørende får mer ansvar selv.

Du er blitt gammel. Du bruker rullator og kan ikke lenger kjøre bil. Butikken og kafeen er akkurat så langt unna at du trenger assistanse for å komme deg dit. Du kvier deg for å be om hjelp til å leve slik du vil. Du er blitt fanget i din egen bolig. Før eller siden kommer overgangen fra å være en ressurs for andre til å selv behøve hjelp eller pleie.

Roger Ekeberg Henriksen Privat

Nedsatte funksjoner gjør at kort avstand til folk og tjenester blir viktigere. Samtidig kommer familie og venner i gruppen «pårørende». SSB anslår at omsorg fra familiemedlemmer tilsvarer 90.000 årsverk. Det er rundt 15.000 flere årsverk enn i den offentlige hjemmetjenesten. Selvsagt vil vi gjerne hjelpe familie og venner som trenger det. Samtidig er det å være pårørende ofte så belastende at det innen stressforskning blir behandlet som en betydelig helserisiko i seg selv.

Mens omsorgsboliger og sykehjem er tilrettelagte miljø har mange private boliger beliggenhet, utforming og miljø som gjør at behovet for hjelp eller pleie blir mer omfattende og melder seg tidligere enn nødvendig. Det er det mulig å gjøre noe med.

Høy alder innebærer ofte redusert mobilitet, at en står utenfor arbeidslivet, og at ens sosiale nettverk minsker. I 2017 bodde 55 prosent av hjemmeboende over 80 år alene. Sosial isolasjon påvirker oss og utgjør en betydelig helserisiko. Studier har vist at svakt sosialt nettverk øker risikoen for hjerteinfarkt med 29 prosent, slag med 32 prosent og demens med hele 57 prosent. Befolkningsstudier viser at ensomhet er like risikabelt som å røyke 15 sigaretter for dagen.

Å bo sånn at sosial omgang kan skje naturlig og på en praktisk lettvint måte, kan for mange være avgjørende for å forhindre ensomhet og sosial isolasjon. Vi trenger et trygt nærmiljø med rom for fysisk aktivitet og kontakt med andre mennesker, selv ved redusert mobilitet. Vi trenger et hjem vi føler vi behersker.

Over halvparten av nordmenn over 50 år bor i enebolig. Få over 50 år flytter, og færre gjør det jo høyere alderen blir. Ni av ti godt voksne eier egen bolig. De fleste har også fått delta i mangedoblingen av boligverdi i Norge de siste tiårene. Det er med andre ord mange ressurssterke i denne gruppen.

Blant de over 80 år, skjer 60 prosent av ulykkene i bolig eller boligområde. Mer enn 80 prosent av registrerte skader skjer på grunn av fall. Det er mye å vinne på å rigge bosituasjonen sin for en god alderdom.

Så hva kan vi gjøre? Flytte fra eneboligen vår? Den norske eneboligen er sjelden trinnfri og tilgjengelig, har ofte funksjoner på forskjellig plan og er sosialt isolerende, da den ofte ligger langt fra butikk og krever atkomst med bil.

Les også

Bor fire generasjoner sammen: – Vi kjenner mye mindre på det hverdagsstresset som mange opplever.

Er man åpen for å flytte er det bare kreativiteten som setter grenser. Klart en tilgjengelig leilighet i et sentrumsnært bygg med heis kan være en løsning, men den er bare en av mange. Det finnes mange eksempler der flere går sammen og lager nye bo- konsept i fellesskap, gjerne med egen privat sfære og noen delte funksjoner.

Det fins også utbyggere som utvikler konsepter der eneboligens mange goder ivaretas mens ulemper som vedlikehold elimineres. Slike prosjekter viser seg å være populære også for andre grupper. Mange av oss har et ønske om å leve bærekraftige liv. En alderdom i eneboligen er alt annet enn bærekraftig.

Ikke alle har mulighet til å bytte bolig. Da kan man komme langt med tilpasning. Et eksempel er forbedring av lysforhold og kontraster. En 60-åring har behov for 5 til 6 ganger så mye lys som en 20-åring.

Etablering av håndtak, reduksjon av terskler og annet man kan stumpe i, vil redusere risikoen for å bli en del av fallstatistikken. Unngå glatte gulvflater. Videre kan det være aktuelt med bredere dører og eventuelt ramper slik at man kan benytte rullestol eller rullator om nødvendig.

Velferdsteknologien kan til slutt bidra til å understøtte og forsterke opplevd trygghet, sikkerhet, samt muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. De færreste tilpasser boligen før skaden har funnet sted og behovet er der. Da er man ikke lengre i stand til å ta på seg et så omfattende arbeid. I 2016 brukte vi hele 70 milliarder kroner på oppussing. Da kan man ta seg råd til slike justeringer i samme slengen.
Litt av årsaken til at få flytter i godt voksen alder er vemodigheten. Hjemmet har en sterk posisjon i den norske folkesjelen, og ofte er de eldstes bolig familiens møteplass.

Likevel bør vi utfordre oss selv på om ikke vi kan skyve vemod til side og heller sikre oss et par ekstra år med bedre livskvalitet. Først former vi våre omgivelser, deretter former de oss.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg