Rydd plass for strandrydderne!

Vi trenger et sterkere og mer forpliktende internasjonalt samarbeid.

RYDDER OPP: Statsminister Erna Solberg ryddet plast i Meland i fjor vår, og lørdag skal hun nok en gang gjøre en innsats på strendene i Bergens-området. I denne kronikken skriver hun og to andre statsråder om hva regjeringen gjør i kampen mot plastforurensning. Ørjan Deisz (arkiv)

Debattinnlegg

  • Erna Solberg
  • Ola Elvestuen
  • Dag-Inge Ulstein

Strandryddeuka er et like sikkert vårtegn som hestehov og blåveis. Plast utgjør 80 prosent av alt avfall i havet, det brytes langsomt ned og transporteres over hele kloden. I tillegg til at vi rydder, er det minst like viktig å forhindre mer plast i havet. Derfor har Norge tatt initiativ til en global avtale mot marin forsøpling.

I Norge har vi levd av havet i århundrer. Verdiskaping basert på fisk og andre marine ressurser er avhengig av god miljøtilstand og et rikt naturmangfold. De økende mengdene av plastavfall i havet er en trussel mot et sunt og rent hav og mot dem som lever av havet.

Norge arbeider for å få økt forståelse for dette internasjonalt. Statsministeren har derfor tatt initiativ til og leder et høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi sammen med stats- og regjeringssjefer fra en rekke andre kyststater. Forurensing og marin forsøpling er blant de temaene som havpanelet arbeider med. Temaet er også sentralt under Our Ocean-konferansen som Norge er vertskap for i slutten av oktober.

I mars ble klima- og miljøministeren valgt til president for FNs miljøforsamling. Dette vervet gir Norge en enda bedre mulighet til å være pådriver i internasjonalt miljøsamarbeid.

Marin forsøpling er en av de raskest voksende miljøutfordringene vi står overfor. Det er derfor veldig oppløftende å se så mye engasjement for å rydde strender.

Les også

Hun har kvittet seg med all engangsplast. Slik erstattet hun produktene man bruker i hverdagen.

Problemets årsak

Å rydde strender fjerner plastavfall som er skadelig for naturen og som brytes ned til mikroplast. Opprydding vil være viktig i lang tid fremover. Men for å løse problemet, må vi gjøre noe med årsaken, altså hindre at plastavfall havner i havet i utgangspunktet.

Til tross for at Norge har god avfallshåndtering, havner likevel plastavfall og mikroplast i havet. Vi må stille enda strengere krav. Derfor skal vi redusere bruken av og forby engangsartikler av plast, vi har støtteordninger for å rydde strender og samle inn plastavfall, og vi vil komme med nye tiltak mot mikroplast.

På initiativ fra Norge vedtok FNs miljøforsamling i 2017 en nullvisjon for tilførsel av plastavfall til havet. Nå må vi følge opp, og det er den viktigste delen av jobben.

Vi trenger et sterkere og mer forpliktende internasjonalt samarbeid.

ALVORLIG PROBLEM: I mange fattige land dumpes plastavfall rett i elvene, som fører det videre til havet. Bildet er fra havnen i Karachi i Pakistan. NTB Scanpix (arkiv)

Behov for en global avtale

I 2017 la FN frem en rapport som viser at det er store mangler i det internasjonale avtaleverket mot marin forsøpling og mikroplast. I dag finnes det ingen global avtale som håndterer dette, slik vi har for klima, miljøgifter og naturmangfold. Eksisterende regelverk og internasjonale avtaler har ikke klart å forhindre den raske økningen i plastavfall som havner i havet.

Med havstrømmene blir avfallet spredd til strender og områder i nærheten, men også langt unna. Plastavfall finnes på både øde strender på små øystater i Stillehavet og på Svalbard.

Dette viser med all tydelighet at vi må samarbeide over landegrensene.

Les også

Due vikla seg inn i plast, måtte avlivast

Trapper opp innsatsen

Etter forslag fra Norge signerte de nordiske miljøministerne nylig en erklæring om behovet for en global avtale mot marin forsøpling. I erklæringen oppfordrer vi flere land til å støtte opp om dette. Det er ikke å legge skjul på at det er krevende å få enighet om en ny avtale, men flere og flere land tar til orde for at vi trenger sterkere forpliktelser.

På sikt mener Norge at en global avtale vil kunne hjelpe oss med å prioritere innsatsen der problemet er størst. En avtale vil legge til rette for en kunnskapsbasert politikk og bistå land som trenger det slik at de får på plass tiltak og finansiering.

I mange utviklingsland og fremvoksende økonomier er det ofte mangelfull eller lite avfallshåndtering i det hele tatt.

I noen land er situasjonen så ille at man ikke klarer å skille hvor stranden slutter og havet begynner.

Vi vil bidra til konkrete løsninger både for å rydde opp og for å forhindre at enda mer plastavfall havner i havet. Norge jobber også med å styrke kontrollen med den globale handelen med plastavfall gjennom Basel-konvensjonen.

Regjeringen har derfor opprettet et bistandsprogram for å bistå utviklingsland med å bekjempe marin forsøpling. Det er satt av 1,6 milliarder kroner i perioden 2019–2022. Å forhindre at avfall oppstår og bidra til å sikre god avfallshåndtering er sentralt i programmet.

Til slutt er det bare å ønske lykke til med ryddingen og takke for engasjementet. Vi har store ambisjoner for å sikre rene og sunne hav. Den jobben som nå gjøres, er til stor inspirasjon, og vi vil selv være med og ta i et tak sammen med strandrydderne.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg