Nederst på rangstigen

Det er vanskelig å skjule hva man sitter for, men det gjør også ting mye enklere. Jeg vil ikke risikere juling.

TYSTER ALDRI: Du tenker kanskje: Hvorfor sier du ikke fra om du blir truet? Men man tyster aldri i fengsel, skriver innsender. EIRIK BREKKE

Debattinnlegg

Mannlig innsatt
Bergen fengsel

Klokken var halv åtte en fredagsmorgen da svensk politi sparket inn døren min og fire politimenn dro meg ut av sengen og la meg i bakken. De brøt armene mine bak ryggen min og la meg i håndjern. Jeg ble fraktet til politihuset i byen og satt en uke på glattcelle før jeg ble overført til Norge. Det er fire år siden nå. Jeg har sittet i tre fengsler: Oslo, Bodø og nå Bergen.

Bergen fengsel har seks avdelinger totalt, A, B, C, M, D og Osterøy. Jeg var heldig som ble flyttet til avdeling M med en gang. M-en står for motivasjon. Og det er det avdelingen handler om. Psykologer og programmer skal hjelpe med å forebygge ny kriminalitet. M har to seksjoner, M øst og M vest. Øst er hovedsaklig for voldsdømte, vest er fullt og helt for sedelighetsdømte. Det vil si seksualforbrytere. Jeg er en av dem.

Les også

De beste tekstene fra Bergen fengsel

Avdeling M har et program som kalles SOTP (Sex offenders treatment program). Det har hjulpet meg mye. Det er bevist at en høy andel av deltakerne aldri begår nye straffbare handlinger .

I de tidligere fengslene jeg har sittet, har jeg vært forsiktig med å fortelle hva jeg sitter for. Jeg føler meg faktisk heldig som aldri har fått juling. I de fleste innsattes øyne sitter jeg for det verst tenkelige. Jeg ble automatisk stemplet som pedofil, selv om sedelighet omfatter mye mer enn overgrep. Fengselesoppholdet har preget meg følelsesmessig. Hvis folk vet hva du sitter for, går du i konstant frykt for å bli banket opp av de voldelige gruppene her. Angst er en del av hverdagen.

Det er vanskelig å skjule hva man sitter for, men det gjør også ting mye enklere. Jeg vil ikke bli fryst ut, risikere juling og sitte mye for meg selv med tankene mine. Du tenker kanskje: Hvorfor sier du ikke fra om du blir truet? Men man tyster aldri i fengsel.

De som tror vi har det lett i fengsel, tar grundig feil. Fengsel er for å si det på godt norsk, et rent helvete. Krenkelsen av å bli strippet naken hver gang du har vært ute i permisjon, er noe av det mest nedverdigende jeg har opplevd. Jeg husker jeg så en kjendis på TV en gang som ble spurt om det var noe mer hun ville oppleve i livet. Jeg glemmer aldri svaret hennes: «Jeg har lyst til å oppleve å sitte i fengsel. Bare for å vite hvordan det er». Så lo hun. Jeg kunne gitt henne en ørefik. Ingen med en viss form for intelligens vil ønske å sitte i fengsel.

Jeg tenker mye på familien min og hvordan dette har preget dem. Jeg husker en av de første gangene jeg ringte min far, en mann som er veldig flink til å ikke vise følelser. Det var første gang i mitt liv jeg har hørt han gråtkvalt. Min mor gråt mye og var svært engstelig. Mitt fengselsopphold har preget dem.

Jeg tenker mye på hvordan livet blir på utsiden. Med tilgang til data og andre ting - vil jeg klare å ikke begå nye straffbare handlinger? Slike tanker surrer konstant rundt i hodet og gjør meg utmattet.

En stor del av de innsatte her er normale, oppegående mennesker. De har gjort en straffbar handling, som de nå blir straffet for. Mange mennesker er redd for det de ikke kan forstå, de ser på oss innsatte og tenker: «en gang kriminell, alltid kriminell». Det er ikke tilfellet i det hele tatt. Mitt fengselsopphold og grunnen til at jeg er innsatt, er bare en liten del av meg. Resten er noe helt annet.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg